Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
minigolf
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mini
Betydning og bruk
golfspill i liten målestokk
Artikkelside
miniatyr
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
middelalderlatin
miniatura
, av
miniare
‘skrive, tegne med mønje’
Betydning og bruk
(fargelagt) forbokstav
eller
illustrasjon i gamle håndskrifter
(portrett)bilde i svært liten målestokk
Faste uttrykk
i miniatyr
i svært lite format
familien er et samfunn i miniatyr
Artikkelside
lav
2
II
,
låg
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
lav
,
norrønt
lágr
;
beslektet
med
ligge
Betydning og bruk
som har liten høyde
Eksempel
en
lav
bebyggelse
;
et
lavt
gjerde
;
lave
åser
;
han er lavere enn kameraten
som står
eller
er stilt langt nede
Eksempel
lav
sol
;
nede på det laveste nivået
brukt som adverb:
ligge
lavt
med hodet
;
fly
lavt
som ligger langt nede på toneskalaen
;
dyp, mørk
Eksempel
lave
toner
brukt som adverb:
sangen går
lavt
i bassen
om lyd: dempet, svak
Eksempel
en
lav
mumling
brukt som adverb:
snakke
lavt
som er liten i tall
eller
verdi
Eksempel
et
lavt
tall
;
lave renter
;
lav
kurs
;
lave priser
;
lønnen er for lav
;
lav
temperatur
;
holde lav fart
;
salget ble lavere enn budsjettert
;
de
lavere
klassetrinnene
brukt som adverb:
lavest mulig skatt
som er langt nede på en viss målestokk
Eksempel
på et historisk
lavt
nivå
;
offiserer av
lavere
grad
;
lavere
samfunnslag
;
lavere
organismer
simpel, ufin
Eksempel
lave
drifter
;
lav
komikk
Faste uttrykk
ha lave tanker om noe/noen
tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
holde en lav profil
innta en forsiktig, avventende holdning
;
ikke markere seg
hun har holdt en lav profil i mediene
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
lavt under taket
lite vidsyn, liten toleranse
han synes det er lavt under taket i foreningen
ligge lavt i terrenget
ikke markere seg
hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
over en lav sko
i store mengder, i fleng
e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smár
Betydning og bruk
brukt som
flertall
til liten:
Eksempel
små
avlinger
;
rive noe i
små
biter
;
små
barn lekte i sandkassa
;
skoleklassene var
små
;
små
gaver
;
ha
små
tanker om en
smålig
store menn kan være
små
i mange ting
dårlig
,
skral
leve i
små
kår
;
små
utsikter til bedring
;
det er smått med bær i år
;
se smått ut
motsatt
stor
;
brukt
kollektivt
Eksempel
poteten er
små
i år
;
små
sild
;
smått korn
som substantiv
:
Eksempel
kona skal ha
små
–
barn
;
store og
små
er velkommen
–
voksne og barn
;
de
små
i samfunnet
–
de uten innflytelse
;
drive i det
små
–
i liten målestokk
som adverb
: i liten grad
Eksempel
det regnet så smått
;
jeg begynte så smått å bli redd
;
smått om senn
–
litt etter litt ; se
senn
;
det gikk smått framover
Faste uttrykk
de små timer
timene etter midnatt
i smått
i små porsjoner
med smått og stort
alt i alt, med barn og voksne
Artikkelside
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
gammelfransk
estandard
‘rettesnor, fane’
Betydning og bruk
nivå
Eksempel
vår sosiale
standard
;
et arbeid av solid faglig
standard
kvalitet
epler,
standard
I
;
huset har (en) høy
standard
målestokk
,
mønster
ha en viss
standard
å gå ut fra
kubikkmål for trelast = 4, 672 m
2
dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet
eller
for resultatet av den
Eksempel
utarbeide en
standard
for noe
standardutstyr
Eksempel
nakkestøtter og kollisjonsputer er
standard
på våre bilmodeller
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
egentlig
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Betydning og bruk
lavere enn, lenger nede på en målestokk
Eksempel
hun bor to etasjer
under
oss
;
temperaturen holdt seg
under
null hele måneden
;
hun er
under
20 år
;
han står langt
under
henne (i begavelse, rang
eller lignende
)
;
gifte seg
under
sin stand
som adverb
:
skipet gikk
under
–
skipet forliste ; se
gå
(6)
;
gå
under
i livskampen
(delvis) beskyttet
eller
skjult av, innunder
Eksempel
gjemme seg
under
senga
;
sitte
under
et tre
;
ligge
under
dyna
;
svømme
under
vannet
;
veien står
under
vann
;
intet nytt
under
solen
;
en annonse
under
rubrikken Biler til salgs
;
den ettersøkte går
under
navnet …
som adverb
:
her stikker noe
under
–
her er det noe hemmelig
eller
fordekt
ved (nedre) kanten av
Eksempel
bo
under
fjellet
;
komme
under
land
på baksiden
eller
innsiden
eller
undersiden av
Eksempel
gjemme pengene
under
lås og lukke
;
ha sørgerender
under
neglene
;
ha leire
under
skoene
;
få fast grunn
under
føttene
;
holde en
under
armene
i løpet av, ofte om noe som pågår:
Eksempel
under
krigen
;
boka er
under
trykking
(like) før
Eksempel
like
under
jul
behersket av, underlagt (administrativt)
Eksempel
under
hans kommando
;
under
trussel om straff
;
seile
under
norsk flagg
;
dette sorterer, hører (inn)
under
et annet departement
;
være
under
tilsyn
som adverb
:
ligge
under
for alkohol
ved ord som uttrykker omstendighet:
Eksempel
under
tvil
;
under
alle omstendigheter
;
arbeide
under
press
i faste
forbindelser
:
Eksempel
vi betalte alle utgiftene
under
ett
;
komme
under
fund med
–
se
fund
;
komme
under
vær med
–
se
vær
(
3
III
, 4)
Faste uttrykk
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
sette under tiltale
tiltale rettslig
under ett
samlet
Artikkelside
vesteuropeisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Vest-Europa og vesteuropeere
Eksempel
etter
vesteuropeisk
målestokk
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen
Artikkelside
skalere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
inndele etter skala
;
endre målestokk på
Artikkelside
skala
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
;
fra
latin
scalae
‘stige, trapp’
Betydning og bruk
tonerekke ordnet trinnvis
Eksempel
dur
skala
, moll
skala
;
øve
skalaer
(trinn)rekke
Eksempel
farge
skala
;
hele
skalaen
av skiftende stemninger og følelser
gradinndeling
,
målestokk
,
omfang
Eksempel
skalaen
på et måleinstrument
;
et kart i
skalaen
1 : 100
;
drive smugling i stor
skala
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
miniatyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
miniatura
, av
miniare
‘skrive, teikne med mønje’
Tyding og bruk
(fargelagd) førebokstav
eller
illustrasjon i gamle handskrifter
(portrett)bilete i svært liten målestokk
Faste uttrykk
i miniatyr
i svært lite format
idrettstevlinga vart ein olympiade i miniatyr
Artikkelside
dummy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dømˊmi
Opphav
frå
engelsk
‘stum person’
Tyding og bruk
naturtru modell i full størrelse
Døme
ein dummy i full målestokk av bygga
gjenstand som blir brukt til narring, som erstattar ein annan, eller markerer staden han manglar
Døme
med ein dummy fastspent i bilbeltet i førarsetet
blindemann
i bridge
Artikkelside
forminske
forminska
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere mindre
Døme
forminske eit kart
;
ingen kan forminske omfanget av tragedien
brukt som
adjektiv
i forminska målestokk
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
2
II)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
stordrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
drift i stor målestokk
Artikkelside
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
estandard
‘fane, rettesnor’
Tyding og bruk
(kvalitets)grad,
nivå
Døme
levestandard
;
eit arbeid med høg fagleg standard
;
sosial standard
kvalitet
huset har (ein) høg standard
;
eple av standard I
mønster
,
målestokk
;
normalmål(I),
norm
ha ein viss standard å gå ut frå
kubikkmål for trelast
Døme
1 standard = 4,672 m
3
standardutstyr
Døme
bilbelte er standard i alle personbilar
Artikkelside
snitt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
av
,
lågtysk
sniden
,
tysk
schneiden
‘skjere’
;
samanheng
med
snide
Tyding og bruk
det å snitte, skjere (snøgt) av
eller
inn i noko
;
kutt
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
Døme
lengdesnitt
;
tverrsnitt
;
granske snittet der greina var avsaga
;
snittet på ei bok
–
dei reinskorne bladkantane
teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning
og liknande
)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
bilete, figur skore(n) ut i tre
Døme
tresnitt
reiskap til å lage gjenge med
Døme
gjengesnitt
måte som noko er skore opp
eller
laga på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
:
ein kriminalroman av gammalt snitt
knep
,
prette
(
1
I)
Døme
finne på alle slags snitt
grep
,
handlag
ha eit eige snitt med noko
høve
(
1
I)
sjå sitt snitt til å gjere noko
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smár
Tyding og bruk
som
fleirtal
av
liten
: med liten storleik
eller
lite omfang
Døme
små avlingar
;
rive noko i små bitar
;
små barn leikte i sandkassa
;
ha små gåver
–
ha små evner
;
ha små tankar om nokon, seg sjølv
;
byen stilna av mot dei små timane
–
timane etter midnatt
småleg
store menn kan vere små i mange ting
dårleg
,
skral
leve i små kår
;
små voner til betring
;
det er smått med bær i år
;
sjå smått ut
kollektivt
: ikkje stor
Døme
poteta er små i år
;
små sild
;
smått korn
;
smått regn
som
substantiv
: noko som er lite
Døme
kona skal ha små(tt)
–
skal ha barn
;
store og små
–
vaksne og barn
;
dei små i samfunnet
–
dei som ikkje har innverknad el. makt
;
drive i det små
–
drive i liten målestokk
som
adverb
: i liten mon
Døme
det regna så smått
;
byrje så smått å bli redd
;
det gjekk smått framover
Faste uttrykk
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
selje ut i smått
i små porsjonar el. einskildvis
smått om senn
litt etter litt
Artikkelside
skala
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
scalae
‘stige, trapp’
Tyding og bruk
tonerekkje ordna stegvis innanfor ein oktav
Døme
durskala
;
mollskala
;
øve skalaer
(stegvis) rekkje
Døme
fargeskala
;
heile skalaen av skiftande stemningar og kjensler
gradinndeling,
målestokk
Døme
skala på eit måleinstrument
;
eit kart i skalaen 1 : 5000
omfang
drive smugling i stor skala
Artikkelside
pantograf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
panto
‘alt’
;
sjå òg
-graf
1
Tyding og bruk
instrument forma som eit parallellogram der sidene er linjalar som møtest i rørlege ledd, brukt til å gje att teikningar i endra (større
eller
mindre) målestokk
parallellogramforma straumnedtakar på elektrisk lokomotiv
eller
sporvogn
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100