Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

hui 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør hui (3

Faste uttrykk

  • i hui og hast
    i stor hast
    • hun ble kjørt til sykehuset i hui og hast;
    • de måtte reise i hui og hast

hastig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hastich; jamfør hast

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • saken fikk en hastig ende;
    • legen tok en hastig avgjørelse
    • brukt som adverb
      • hjertet slo hastig;
      • hun snudde seg hastig
  2. Eksempel
    • jeg er kanskje litt hastig av meg

forhastet, forhasta

adjektiv

Betydning og bruk

som er gjort i all hast;
lite gjennomtenkt
Eksempel
  • en forhastet beslutning

fleng

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør svensk fläng ‘fart, hast’; trolig av flenge (2

Faste uttrykk

  • i fleng
    • i massevis
      • nevne eksempler i fleng
    • i tilfeldig rekkefølge;
      på slump
      • nevne navn i fleng

skynding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fart, hast, nå bare i uttrykk som
Eksempel
  • i all skynding;
  • i skyndingen

skisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; opphavlig gresk skhedios ‘gjort i hast, uten forberedelse’

Betydning og bruk

  1. foreløpig plan;
    utkast til et kunstverk, byggverk og lignende
    Eksempel
    • tegne skisser
  2. kort oversikt over innholdet av et litterært arbeid;
    kortfattet litterær skildring

bråhast

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor hast
Eksempel
  • har det slik bråhast?

Nynorskordboka 32 oppslagsord

hypje på seg

Tyding og bruk

trive på seg litt klede (i hast);
Sjå: hypje

hurten

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

hui 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå tysk; jamfør hui (3

Faste uttrykk

  • i hui og hast
    i stor hast
    • han drog på sjukehuset i hui og hast

føyk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør føykje (2

Tyding og bruk

  1. fykande dun eller liknande;
    fykande fnokk frå plante
  2. Døme
    • alt gjekk i ein føyk

føykje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjøen stod i ei føykje;
    • føykja stod
  2. Døme
    • fare med føykje

hypje 2

hypja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av hypje (1

Tyding og bruk

  1. sveipe, kle lausleg
    Døme
    • hypje trøya på seg
  2. arbeide slurve
    Døme
    • hypje det frå seg

Faste uttrykk

  • hypje på seg
    trive på seg litt klede (i hast)

hemse 2

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (1

Tyding og bruk

  1. sveipe lausleg inn, hamse
    Døme
    • hemse seg til eller hemse på segslengje kleda på seg i hast

Faste uttrykk

  • hemse seg
    samle seg, ordne seg, få skikk på seg

hastig

adjektiv

Opphav

av lågtysk hastich; jamfør hast

Tyding og bruk

  1. Døme
    • saka fikk ein hastig ende;
    • dei tok eit hastig farvel
    • brukt som adverb
      • ho snudde seg hastig;
      • hjartet slo hastig
  2. Døme
    • ho er noko hastig av seg
  3. ihuga etter å bli ferdig eller kome av stad;

hasteleg

adjektiv

Tyding og bruk

med hast;

hast

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk haste; av germansk

Tyding og bruk

påskunda fart eller hastigheit
Døme
  • arbeidet har ikkje slik hast;
  • det vart bryllaup i ei hast

Faste uttrykk

  • det har/er inga hast
    det hastar ikkje;
    det er ikkje så viktig
    • vi har inga hast med å gifte oss;
    • å stå opp har inga hast
  • i all hast
    i stor hast, men ofte overflatisk
    • han las i all hast gjennom brevet
  • i hui og hast
    i stor hast
    • han drog på sjukehuset i hui og hast