Nynorskordboka
hemse 2
hemsa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hemsaå hemse | hemsar | hemsa | har hemsa | hems!hemsa!hemse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
hemsa + substantiv | hemsa + substantiv | den/det hemsa + substantiv | hemsa + substantiv | hemsande |
Opphav
samanheng med hamse (1Tyding og bruk
- sveipe lausleg inn, hamse
Døme
- hemse seg til eller hemse på seg – slengje kleda på seg i hast
Faste uttrykk
- hemse segsamle seg, ordne seg, få skikk på seg