Bokmålsordboka
skynding
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skynding | skyndingen | skyndinger | skyndingene |
| hunkjønn | ei/en skynding | skyndinga | ||
Betydning og bruk
fart, hast, nå bare i uttrykk som
Eksempel
- i all skynding;
- i skyndingen