Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’

Betydning og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
    Eksempel
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
    Eksempel
    • det er klok politikk å vente

Faste uttrykk

  • gå politikk i noe
    bli til en politisk sak
    • det er gått politikk i saken
Artikkelside

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • må hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
Artikkelside

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside

pendelsvingning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. svingning som en pendel (1) gjør fra ett ytterpunkt til det andre;
  2. i overført betydning: det at noe går fra ett ytterpunkt til et annet;
    Eksempel
    • pendelsvingningene i politikken
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

måtehold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde måte;
Eksempel
  • vise måtehold i bruken av fett i kosten;
  • politikken deres er preget av måtehold
Artikkelside

manesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk maneggio, av maneggiare ‘ri en hest’

Betydning og bruk

(sirkelformet) ridebane, scene i et sirkus

Faste uttrykk

  • tilbake i manesjen
    tilbake til tidligere aktivitet eller virksomhet
    • etter et langt fravær i politikken, var hun tilbake i manesjen
Artikkelside

tilbake i manesjen

Betydning og bruk

tilbake til tidligere aktivitet eller virksomhet;
Eksempel
  • etter et langt fravær i politikken, var hun tilbake i manesjen
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

klassedeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. oppdeling i klasser eller grupper
    Eksempel
    • regler for klassedeling og elevtall pr. klasse;
    • klassedeling om bord i fly
  2. skille i retter og kår mellom samfunnsklasser
    Eksempel
    • politikken har ført til større klassedeling
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka
Artikkelside

grunnleggje, grunnlegge

grunnleggja, grunnlegga

verb

Tyding og bruk

  1. byrje på;
    skipe, etablere, danne
    Døme
    • grunnleggje ein by;
    • dei hadde lenge snakka om å grunnleggje sitt eige parti
  2. byggje (på), tufte (2, 2)
    Døme
    • politikken er grunnlagd på radikale idear
Artikkelside

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

oppmjuking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere mjukare eller mindre stiv;
    Døme
    • oppmjuking av stive musklar
  2. det å gjere mindre streng;
    tillemping
    Døme
    • ei oppmjuking av politikken
Artikkelside

profesjonalisering

substantiv hokjønn

Opphav

av profesjonalisere

Tyding og bruk

det å gjere noko til eit yrke;
det å gjere meir profesjonell
Døme
  • profesjonaliseringa av politikken
Artikkelside

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
Artikkelside

orientere seg

Tyding og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut kvar ein er
    Døme
    • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
    • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
  2. finne seg til rette;
    setje seg inn i;
    få oversyn over hovuddraga
    Døme
    • det er eit stort materiale å orientere seg i;
    • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
  3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
    Døme
    • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
    • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

nykomling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kome (2

Tyding og bruk

noko eller nokon som er ny på ein stad, i ei gruppe eller liknande;
Døme
  • han er ein nykomling i politikken
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
Artikkelside
Side 1 av 5