Avansert søk

8407 treff

Bokmålsordboka 4207 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra latin depositurus ‘som skal avlegge (hornene)’, av deponere

Betydning og bruk

  1. avgangselev ved videregående skole (som feirer i vårmånedene)
    Eksempel
    • russ som fester høylytt
  2. i bestemt form entall: alle russ i et kull (i et område, på en skole)
    Eksempel
    • russen har oppført seg fint i år
  3. om eldre forhold: avgangselev ved gymnas (1), handelsgymnas eller realskole
  4. om eldre forhold: student i første året etter studenteksamen

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brist i muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent

rudiment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rudis ‘rå, ubearbeidet’

Betydning og bruk

  1. uutviklet anlegg til organ eller kroppsdel, ofte en rest fra et tidligere utviklingstrinn
  2. rest fra en tidligere periode;
    Eksempel
    • skikken er et rudiment fra katolsk tid

ruderatplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet fra latin, av rudus ‘grus, ruin’

Betydning og bruk

plante som vokser på avfallsplasser, på grusete steder eller lignende

rubrikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rød farge, (rød) lovoverskrift’, av ruber ‘rød’

Betydning og bruk

  1. overskrift over spalte eller lignende;
    spalte eller samling tekster under felles overskrift, for eksempel i avis
    Eksempel
    • rubrikker for boligannonsering;
    • en jobbannonse under rubrikken ‘Grafisk designer søkes’
  2. felt i skjema
    Eksempel
    • krysse av i rubrikkene;
    • et skjema med egne rubrikker for nedbørsmengde

rubin

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin rubeus ‘rød’

Betydning og bruk

rød edelstein
Eksempel
  • en ring med to rubiner

rubidium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin rubidus ‘mørkerød’

Betydning og bruk

sølvhvitt, metallisk grunnstoff (1) av alkalimetallene, med atomnummer 37;
kjemisk symbol Rb

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    • som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    • på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

Nynorskordboka 4200 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • leggje opp ruta for ferieturen

Faste uttrykk

  • halde ruta
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to stader til visse tider
      • bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
    • som kjem (eller går) til fastsett tid
      • ferja er i rute
    • på eit visst steg i ein prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latin depositurus ‘som skal leggje av (horna)’, av deponere

Tyding og bruk

  1. avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
    Døme
    • to glade russ som dansa nedover gata
  2. i bunden form eintal: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
    Døme
    • landstreffet for russen
  3. om eldre forhold: avgangselev ved gymnas (1), handelsgymnas eller realskule
  4. om eldre forhold: student i første året etter studenteksamen

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av rumpere ‘bryte’

Tyding og bruk

brest eller slit, særleg i indre organ;
til skilnad frå fraktur (2)

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Døme
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Døme
    • stå i rullene

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

rudiment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rudis ‘rå, uarbeidd’

Tyding og bruk

  1. uutvikla anlegg til organ eller kroppsdel, ofte ein rest frå eit tidlegare utviklingssteg
  2. rest frå ein tidlegare periode;
    Døme
    • skikken er eit rudiment frå katolsk tid

rubrikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(raud) lovoverskrift’, av ruber ‘rød’

Tyding og bruk

  1. overskrift over spalte eller liknande;
    spalte eller samling tekstar under sams overskrift, til dømes i avis
    Døme
    • rubrikkar for bustadannonsering;
    • mange stillingar er annonserte under rubrikken ‘deltidsjobb’
  2. felt i skjema
    Døme
    • krysse av i rett rubrikk;
    • eit skjema med rubrikkar for utgifter og inntekter

rubin

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin rubeus ‘raud’

Tyding og bruk

raud edelstein
Døme
  • blodraude rubinar

rotunde

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av rotundus ‘rund’

Tyding og bruk

  1. rund (del av) bygning
  2. rund plass

ruderatplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

førsteleddet frå latin, av rudus ‘grus, ruin’

Tyding og bruk

plante som veks på avfallsplassar, på grusete stader eller liknande