Bokmålsordboka
rudiment
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rudiment | rudimentet | rudimentrudimenter | rudimentarudimentene |
Opphav
fra latin av rudis ‘rå, ubearbeidet’Betydning og bruk
- bare i flertall: begynnelsesgrunner (i et fag eller lignende)
- uutviklet anlegg til organ eller legemsdel
Eksempel
- skikken er et rudiment fra katolsk tid