Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
133 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
overbud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høyere bud enn det som sist er gitt
Eksempel
gi
overbud
på en auksjon
i overført betydning: (kostbart) løfte framsatt for å overgå motstander
Eksempel
partiets forslag ble raskt møtt med et overbud
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
merke
opp en sti
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
allting
2
II
tags.Quant
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
al dink
Betydning og bruk
alle ting, alt
;
til og med
Eksempel
når enden er god, er allting godt
;
allting er så trist
Faste uttrykk
og allting
sist i opplisting: attpåtil,
til og med
(2)
du som er gift og allting!
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Betydning og bruk
avdeling, runde
Eksempel
laget vant første
omgang
;
presidenten ble valgt i annen
omgang
;
spille en
omgang
poker
medfart, pryl
Eksempel
gi noen en
omgang
juling
behandling, stell
Eksempel
la skoene få en omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Eksempel
ledervervet gikk på
omgang
blant medlemmene
rad av masker på et strikketøy
Eksempel
strikke fem
omganger
på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å begynne med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
i siste omgang
Betydning og bruk
til sist
;
Se:
omgang
Artikkelside
omsider
adverb
Opphav
norrønt
um síðir
;
sisteleddet sammenheng med
sist
(
3
III)
Betydning og bruk
til slutt
;
endelig
Eksempel
omsider fikk de etablert seg
Artikkelside
nei
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
nei
Betydning og bruk
brukt som uttrykk for at en nekter, avslår, avviser
eller
protesterer mot noe
Eksempel
nei
takk!
nei
, det er ikke sant
;
nei
, det vil jeg ikke
;
kommer du? – Nei
brukt som innledning til en vending når en snakker,
eller
for å motsi noe som har gått forut
Eksempel
nei
, da var det bedre før i tiden
;
nei
, nå får det være nok!
brukt i uttrykk for resignasjon
Eksempel
nei
nei
, når det ikke nytter, så
brukt i påminning
Eksempel
nei
, nå må vi gå
brukt sist i en setning for å ta opp igjen en nekting:
Eksempel
det stod ikke bra til,
nei
brukt i utrop og følelsesutbrudd
Eksempel
nei
så menn om jeg vil!
nei
, så fin den var!
nei og nei
, det var da trist!
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Betydning og bruk
på det stedet (et stykke borte)
;
til forskjell fra
her
Eksempel
der
kommer han
;
der
ute
;
den boka
der
;
der
er du, jo!
jeg kan være
der
klokka sju
;
der
hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
på det punktet
Eksempel
der
tar du feil!
kom ikke
der
!
der
ser du
;
vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe
;
jamfør
derre
Eksempel
han der er en god keeper
;
hun der er ikke grei
;
det der er jeg ferdig med
brukt som formelt subjekt:
det
(
1
I
, 2)
Eksempel
der
var ulv i skogen
brukt til vise til et ledd i oversetningen
Eksempel
stedet
der
han sist ble sett
;
huset
der
vi bor
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
her og der
på spredte steder
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
i siste instans
Betydning og bruk
til sist
;
når alt kommer til alt
;
Se:
instans
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
sidan
2
II
adverb
Opphav
norrønt
síðan
;
samanheng
med
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
etter den tid, etterpå, seinare
Døme
det skal vi snakke om
sidan
;
sidan
fór dei heim
så og så lang tid etter at noko hende
Døme
det er to år
sidan
brukt som
preposisjon
: frå (eit gjeve tidspunkt)
Døme
ho har budd der
sidan
nyttår
Faste uttrykk
før eller sidan
på eit eller anna tidspunkt
før eller sidan måtte vi tape ein kamp
korkje før eller sidan
ikkje på noko tidspunkt
;
aldri
korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn
;
han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside
pølse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Tyding og bruk
matrett av finhakka kjøtblanding, innmat
eller liknande
, stappa i dyretarm
eller
syntetisk etterlikning av dyretarm
Døme
pølser kan kokast, steikjast, røykjast og spekjast
;
varme pølser med brød
som etterledd i ord som
blodpølse
knakkpølse
spekepølse
noko som liknar på ei
pølse
(1)
i fasong
som etterledd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
ei pølse i slaktetida
ein bagatell i den store samanhengen
rosina i pølsa
høgdepunktet
;
det beste (som kjem til sist)
;
prikken over i-en
Artikkelside
rosina i pølsa
Tyding og bruk
høgdepunktet
;
det beste (som kjem til sist)
;
prikken over i-en
;
Sjå:
pølse
Artikkelside
overbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgare bod enn det som sist er gjeve
Døme
gje overbod på ein auksjon
(kostesamt) løfte framsett for å overgå motstandar
Døme
eit politisk kappløp prega av bod og overbod
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
dritunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung person med lite erfaring
Døme
han var berre ein dritunge sist eg såg han
;
eg kjende meg som ein liten dritunge, då eg endeleg fekk treffe den store helten min
person som oppfører seg
barnsleg
(1)
eller
umoge
;
unge eller ungdom som er dårleg oppdregen
Døme
han er ein dritunge som berre er oppteken av seg sjølv
;
salen var full av bortskjemde dritungar
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
i siste omgang
Tyding og bruk
til sist
;
Sjå:
omgang
Artikkelside
omsider
adverb
Opphav
norrønt
um síðir
;
sisteleddet
samanheng
med
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
til slutt
;
endeleg
Døme
omsider kom bussen
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Tyding og bruk
avdeling, runde
Døme
laget vann første omgangen
;
presidenten vart vald i andre omgangen
medfart, pryl
Døme
gje nokon ein omgang juling
handsaming, stell
Døme
la støvlane få ein omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Døme
leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
rad av masker på eit strikketøy
;
omfar
(4)
Døme
strikke fem omgangar på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å byrje med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100