Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

ruste 1

verb

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust
Artikkelside

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon
Artikkelside

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren
Artikkelside

rustning 1, rusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

  1. det å forberede seg eller utstyre med
  2. det å væpne
Artikkelside

rustkammer

substantiv intetkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

om eldre, militære forhold: rom eller bygning for oppbevaring og reparering av rustninger, håndvåpen og lignende
Artikkelside

rusting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ruste (1
Eksempel
  • motvirke rusting ved å smøre jerngryta med olje
Artikkelside

rustning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

pansret uniform med blant annet hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigere bar i eldre tid
Eksempel
  • en ridder i full rustning
Artikkelside

rustne

verb

Betydning og bruk

bli rusten;
Artikkelside

avrustning, avrusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fjerne våpen;
Eksempel
  • arbeide for avrustning
Artikkelside

utrustning 1, utrusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ruste ut
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust
Artikkelside

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd
Artikkelside

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren
Artikkelside

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;
Artikkelside

rysje 1

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrjósa

Tyding og bruk

skjelve, kulse, grøsse (til dømes av redsle)
Døme
  • rysje i holdet – skjelve i kroppen;
  • det rys i meg – eg fæler
Artikkelside

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter
Artikkelside

rysje 3

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’

Tyding og bruk

drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
  • lauvet ruste ned på bakken;
  • snøen ruste frå taket;
  • det rys erter ut or sekken
Artikkelside

rusten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skadd av rust (2, 1);
    Døme
    • rustne spikrar
  2. Døme
    • vere rusten i målet
Artikkelside

rustning

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

pansra uniform med mellom anna hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigarar bar i eldre tid
Døme
  • ein riddar i full rustning
Artikkelside

rusting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ruste (1
Døme
  • unngå rusting i oljetankar
Artikkelside
Side 1 av 4