Nynorskordboka
rysje 3
rysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rysjaå rysje | rys | ruste | har rust | rys! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rust + substantiv | rust + substantiv | den/det ruste + substantiv | ruste + substantiv | rysjande |
Opphav
samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’Tyding og bruk
drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
- lauvet ruste ned på bakken;
- snøen ruste frå taket;
- det rys erter ut or sekken