Bokmålsordboka
rustne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustne | rustner | rustna | har rustna | rustn!rustne! |
| rustnet | har rustnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rustna + substantiv | rustna + substantiv | den/det rustna + substantiv | rustna + substantiv | rustnende |
| rustnet + substantiv | rustnet + substantiv | den/det rustnede + substantiv | rustnede + substantiv | |
| den/det rustnete + substantiv | rustnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ruste, bli rusten