Nynorskordboka
rysje 2
rysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rysjaå rysje | rys | ruste | har rust | rys! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rust + substantiv | rust + substantiv | den/det ruste + substantiv | ruste + substantiv | rysjande |
Opphav
samanheng med ru (1Tyding og bruk
skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
- rysje poteter