Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
kantre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
kenteren
;
jamfør
kant
(
1
I)
Betydning og bruk
om fartøy: gå rundt, velte
Eksempel
båten kantrer
brukt som adjektiv:
få melding om en kantret seilbåt
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Betydning og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Eksempel
ha skjerf
rundt
halsen
;
løpe
rundt
huset
;
jorden går
rundt
sin akse
brukt som
adverb
:
snurre
rundt
;
velte
rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Eksempel
reise landet
rundt
;
lete huset
rundt
;
se seg rundt
;
arrangere festivaler rundt om i landet
i bue langs noe (og forbi)
Eksempel
seile
rundt
Nordkapp
;
komme
rundt
hjørnet
brukt som
adverb
:
seile kysten rundt
om tid: fra begynnelsen til slutten av
;
gjennom
(2)
Eksempel
døgnet
rundt
;
året
rundt
nær ved
;
omkring
(4)
Eksempel
prisen lå
rundt
100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
være ør, svimmel eller forvirret
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over en dag
vaske rundt
gjøre
storrengjøring
Artikkelside
rank
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
rak
(
2
II)
Betydning og bruk
rett, rak
;
rettvokst
Eksempel
en
rank
skikkelse
;
ranke trestammer
om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre
;
ustø
Artikkelside
hvelve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvelfa
Betydning og bruk
danne et hvelv
Eksempel
himmelen
hvelver
seg over jorda
brukt som
adjektiv
et hvelvet tak
snu (noe) så bunnen kommer opp
Eksempel
hvelve
glassene etter å ha vasket dem
kantre
Eksempel
båten
hvelvet
Artikkelside
kullseile
,
kollsegle
,
kollseile
,
kullsegle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
koll
(
1
I)
Betydning og bruk
kantre
, særlig med seilbåt
Artikkelside
kantring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kantre
Eksempel
padleren er i god behold etter kantring
Artikkelside
kalve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kelfa
;
jamfør
kalv
Betydning og bruk
føde kalv
Eksempel
kua som skal kalve, blir satt i egen binge
;
i mai skal reinen kalve
om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
Eksempel
plutselig kan et isfjell kalve
kantre, velte
Eksempel
han kalvet og slo seg
Artikkelside
kaputt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
être capot
‘tape (i kortspill)’ av
capoter
‘kantre’
;
opprinnelig av
latin
caput
‘hode’
Betydning og bruk
ødelagt, utslitt
Eksempel
motoren var
kaputt
;
kneet hans var kaputt
Artikkelside
kapseise
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
capsize
Betydning og bruk
om fartøy:
kantre
,
hvelve
(3)
Eksempel
skipet kapseiste og forliste i løpet av minutter
Artikkelside
gå rundt
Betydning og bruk
Se:
gå
,
rundt
kantre, velte
;
kullseile
falle om kull
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
kantre
kantra
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
kenteren
;
jamfør
kant
(
1
I)
Tyding og bruk
om fartøy: velte (rundt), kvelve
Døme
båten kantra
brukt som adjektiv:
den kantra kanoen ligg 100 meter frå land
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
rank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
rak
(
3
III)
Tyding og bruk
rett, rak
;
rettvaksen
Døme
ei rank stamme
;
ranke skapnader
om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre
;
ustø
Artikkelside
koltre
koltra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
koll
(
1
I)
;
jamfør
kaltre
Tyding og bruk
velte
(
2
II
, 1)
,
kantre
Artikkelside
kvelve
2
II
kvelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvelfa
;
av
kvelve
(
1
I)
Tyding og bruk
lage eller danne kvelv
Døme
himmelen kvelver seg over jorda
kantre noko så botnen kjem opp
;
velte, vende
Døme
kvelve bytta over noko
;
dei kvelvde båten
helle ut
Døme
kvelve alt ut av bytta
Artikkelside
kollsegle
,
kollsigle
kollsegla, kollsigla
verb
Vis bøying
Opphav
av
koll
(
1
I)
Tyding og bruk
kantre
, særleg med seglbåt
Døme
båten
kollsegler
Artikkelside
kalve
2
II
kalva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kelfa
;
jamfør
kalv
Tyding og bruk
føde kalv
Døme
kyrne hennar skal kalve
;
i mai skal reinen kalve
om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
Døme
breen kalva i fjorden
kantre, velte
Døme
kalve på sykkelen
Artikkelside
kantring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kantre
Døme
padleturen endte med kantring
Artikkelside
kante
kanta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kant
(
1
I)
Tyding og bruk
velte, ramle i koll
;
rulle
(
2
II
, 6)
,
kantre
setje kant på
Døme
kåpa var kanta med skinn
danne kant rundt
Artikkelside
kaputt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
être capot
‘tape (i kortspel)’ av
capoter
‘kantre’
;
opphavleg av
latin
caput
‘hovud’
Tyding og bruk
øydelagd, utsliten
Døme
bilen er nok kaputt
;
kroppen er heilt kaputt etter den lange turen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100