Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kantre

verb

Opphav

av nederlandsk kenteren; jamfør kant (1

Betydning og bruk

om fartøy: gå rundt, velte
Eksempel
  • båten kantrer
  • brukt som adjektiv:
    • få melding om en kantret seilbåt

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Betydning og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Eksempel
    • ha skjerf rundt halsen;
    • løpe rundt huset;
    • jorden går rundt sin akse
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Eksempel
    • reise landet rundt;
    • lete huset rundt;
    • se seg rundt;
    • arrangere festivaler rundt om i landet
  3. i bue langs noe (og forbi)
    Eksempel
    • seile rundt Nordkapp;
    • komme rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • seile kysten rundt
  4. om tid: fra begynnelsen til slutten av;
    Eksempel
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. nær ved;
    Eksempel
    • prisen lå rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    være ør, svimmel eller forvirret
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over en dag
  • vaske rundt

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;

hvelve

verb

Opphav

norrønt hvelfa

Betydning og bruk

  1. danne et hvelv
    Eksempel
    • himmelen hvelver seg over jorda
    • brukt som adjektiv
      • et hvelvet tak
  2. snu (noe) så bunnen kommer opp
    Eksempel
    • hvelve glassene etter å ha vasket dem
  3. Eksempel
    • båten hvelvet

kullseile, kollsegle, kollseile, kullsegle

verb

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

kantre, særlig med seilbåt

kantring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kantre
Eksempel
  • padleren er i god behold etter kantring

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg

kaputt

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk être capot ‘tape (i kortspill)’ av capoter ‘kantre’; opprinnelig av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

ødelagt, utslitt
Eksempel
  • motoren var kaputt;
  • kneet hans var kaputt

kapseise

verb

Opphav

av engelsk capsize

Betydning og bruk

om fartøy: kantre, hvelve (3)
Eksempel
  • skipet kapseiste og forliste i løpet av minutter

gå rundt

Betydning og bruk

Se: , rundt
  1. kantre, velte;
    kullseile
  2. falle om kull

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kantre

kantra

verb

Opphav

av nederlandsk kenteren; jamfør kant (1

Tyding og bruk

om fartøy: velte (rundt), kvelve
Døme
  • båten kantra
  • brukt som adjektiv:
    • den kantra kanoen ligg 100 meter frå land

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Døme
    • ha skjerf rundt halsen;
    • springe rundt huset;
    • jorda går rundt aksen sin
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Døme
    • reise landet rundt;
    • leite huset rundt;
    • sjå seg rundt;
    • alle konfliktane rundt om i verda
  3. i boge langs noko (og forbi)
    Døme
    • segle rundt Nordkapp;
    • kome rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • segle kysten rundt
  4. om tid: frå byrjinga til slutten av;
    Døme
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. om lag, nær ved;
    Døme
    • prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    vere ør, svimmel eller forvirra
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over ein dag
  • vaske rundt

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (3

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;

koltre

koltra

verb

Opphav

samanheng med koll (1; jamfør kaltre

Tyding og bruk

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta

kollsegle, kollsigle

kollsegla, kollsigla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

kantre, særleg med seglbåt
Døme
  • båten kollsegler

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen

kantring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kantre
Døme
  • padleturen endte med kantring

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt

kaputt

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk être capot ‘tape (i kortspel)’ av capoter ‘kantre’; opphavleg av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

øydelagd, utsliten
Døme
  • bilen er nok kaputt;
  • kroppen er heilt kaputt etter den lange turen