Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10273 treff
Bokmålsordboka
10178
oppslagsord
russelåt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
låt
(2)
som er laget for å bli spilt i
russetiden
et bestemt år
Artikkelside
runding
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
runde
(
2
II)
Betydning og bruk
det å gjøre rund eller avrundet
Eksempel
runding av leppene
det å bevege seg i en bue rundt noe
Eksempel
rundingen av Kapp Horn
det å passere et høyt, rundt antall
Eksempel
ved rundingen av 2000-tallet
Artikkelside
rundstek
,
rundsteik
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøttstykke av den tykkeste delen av et dyrelår, ofte brukt i gryteretter eller supper eller som stek
;
jamfør
rundbiff
;
til forskjell fra
flatbiff
Artikkelside
rullegardinmeny
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i IT:
meny
(4)
i form av et rektangulært felt som kan aktiveres øverst i et skjermbilde, der en kan rulle ned til et ønsket valg
;
nedtrekksmeny
Artikkelside
rulletekst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tekst med navn på medvirkende, som ruller over et kinolerret eller en tv-skjerm på slutten av en film eller en tv-sending
Artikkelside
rungende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
runge
Betydning og bruk
som
runger
;
med kraftig lyd
Eksempel
et
rungende
hurra
;
rungende applaus
som overbeviser stort
Eksempel
de stemte et rungende ja til selvstendighet
i svært høy grad
;
fullstendig
Eksempel
bli møtt med rungende taushet
;
filmen ble en rungende suksess
Artikkelside
rusfri
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om person: som har sluttet å
ruse seg
Eksempel
holde seg rusfri
om arrangement, lokale
eller lignende
: der det ikke brukes (eller er ulovlig å bruke) rusmidler
Eksempel
et rusfritt miljø
;
rusfrie arrangementer
Artikkelside
ruglete
2
II
,
ruglet
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
ustø, vaklende
Eksempel
en
ruglete
stol
ustabil, omskiftelig
Eksempel
et ruglete aksjemarked
Artikkelside
rute
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
firkantet flate eller felt
;
firkant
Eksempel
rutene
på et sjakkbrett
vindusrute
,
vindusglass
Eksempel
alle
rutene
var knust
Artikkelside
russ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
latin
depositurus
‘som skal avlegge (hornene)’, av
deponere
Betydning og bruk
avgangselev ved videregående skole (som feirer i vårmånedene)
Eksempel
russ som fester høylytt
som etterledd i ord som
blåruss
rødruss
i
bestemt form
entall
: alle russ i et kull (i et område, på en skole)
Eksempel
russen har oppført seg fint i år
om eldre forhold: avgangselev ved
gymnas
(1)
,
handelsgymnas
eller
realskole
om eldre forhold: student i første året etter
studenteksamen
Artikkelside
Nynorskordboka
95
oppslagsord
rovdyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rov
Tyding og bruk
dyr som fangar og et andre dyr
;
kjøtetar
(1)
eldre nemning for
rovpattedyr
Artikkelside
grisefest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fest for turistar (i Spania) der ein et heilsteikt gris
Artikkelside
risbit
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilnamn
hrísbítr
, opphavleg ‘som et riskvister’
Tyding og bruk
småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen
Artikkelside
kontra
2
II
preposisjon
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
Tyding og bruk
imot, andsynes, i høve til
Døme
buss kontra privatbil
Faste uttrykk
pro og kontra
for og imot
;
pro et contra
slå kontra
gjere motstand
;
slå tilbake
gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
meine det motsette
;
ombestemme seg
sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside
pro og kontra
Tyding og bruk
for og imot
;
pro et contra
;
Sjå:
pro
Artikkelside
pro
1
I
preposisjon
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
for
(
6
VI
, 3)
Døme
vere pro EU
Faste uttrykk
pro et contra
for og imot
;
pro og kontra
pro og kontra
for og imot
;
pro et contra
Artikkelside
los
3
III
,
lòs
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
los
‘(opp)løysing’
;
samanheng
med
laus
Tyding og bruk
losning
,
glid
Døme
kome på los(et)
–
kome i gang, bli laus el. ferdig
;
elva fekk isflaket på los
;
sleppe seg på los
Artikkelside
menneskeetar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
gresk
anthropophag
Tyding og bruk
menneske som et menneskekjøt
;
kannibal
Artikkelside
orke
2
II
orka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
;
samanheng
med
yrke
Tyding og bruk
ha krefter til
;
greie
(
3
III
, 2)
,
makte
Døme
ho orka ikkje å reise seg
;
et alt du orkar
vere villig til
;
gidde
(
2
II)
Døme
eg orkar ikkje å hogge ved i dag
tole
(
2
II
, 1)
,
utstå
(1)
Døme
eg orkar ikkje meir mas
;
eg orka ikkje den fyren
ha hjarte til
Døme
han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
fortene
Døme
det orkar ikkje takk
Artikkelside
mogleg
,
mogeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫguligr
,
av
lågtysk
mogelik
, av
mogen
‘kunne, måtte’
;
samanheng
med
måtte
Tyding og bruk
som kan gjerast eller gjennomførast
;
som er råd
Døme
det er ikkje
mogleg
å høyre noko
;
det er teknisk
mogleg
;
det er ikkje
mogleg
for meg no
;
kan du gjere det så snart som
mogleg
?
eg prøver å få gjort så mykje som
mogleg
før ferien
;
vi reiser med minst
mogleg
bagasje
som kan vere
eller
hende
;
som er tenkjeleg
Døme
det er
mogleg
eg kjem i kveld
;
det er
mogleg
, men ikkje sannsynleg
;
han et nesten alt
mogleg
;
vi må bruke alle
moglege
middel
;
nei, kan det vere
mogleg
?
eventuell
,
potensiell
Døme
ein
mogleg
kjøpar
;
ei
mogleg
forklaring
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1018
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100