Avansert søk

81 treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av

tingleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

behandling eller framstilling av levande vesen som passive og mindreverdige gjenstandar;
Døme
  • dette bidreg til tingleggjering av kvinner

vardøger, vardyvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varde (3; samanheng med vord (1

Tyding og bruk

i folketru: overnaturleg vesen som følgjer eller går føre eit menneske;
ånd som varslar at nokon kjem;

tussefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

underjordiske vesen;

tusse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen av hokjønn;
    kvinneleg tuss (1);
  2. kvinneleg tuss (3);
    toskete kvinne

tuss, tusse 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurs og þuss

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen;
    Døme
    • tru på tussar og troll;
    • ein liten grå tuss;
    • vere plaga av tussane
  2. i norrøn mytologi: troll (1), jotun
  3. lite, svakt menneske;

tilbe, tilbede

tilbeda

verb
kløyvd infinitiv: tilbeda

Opphav

etter tysk anbeten

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) ein gud eller eit guddomleg vesen;
    Døme
    • tilbe heilage steinar;
    • dei takka og tilbad Gud
  2. i overført tyding: sjå veldig opp til;
    vere svært forelska i
    Døme
    • tilbe ei kvinne

uutgrundeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er uråd å grunde ut;
Døme
  • ha eit uutgrundeleg vesen;
  • sjå på nokon med eit uutgrundeleg blikk

trykkfeilsdjevel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: oppdikta vesen som står bak trykkfeil;
Døme
  • trykkfeilsdjevelen har vore ute

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is