Avansert søk

196 treff

Nynorskordboka 196 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

stø seg til

Tyding og bruk

Sjå: stø
  1. finne hjelp i;
    Døme
    • han stødde seg til vener og familie;
    • eg stør meg til notata
  2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
    Døme
    • stø seg til den nyaste forskinga;
    • eg stødde meg til kunnskapen din

støtte seg til

Tyding og bruk

Sjå: støtte
  1. finne hjelp i;
    Døme
    • han støtta seg til vener og familie;
    • støtte seg til notata
  2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
    Døme
    • dei støttar seg på ny teknologi

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din

uskjønn

adjektiv

Tyding og bruk

lite vakker;
Døme
  • eit uskjønt syn

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket;
  • sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt framfor b, f, m og p

Tyding og bruk

med-, sam-, saman-;