Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. arbeidstid for eit arbeidslag;
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide eit skift;
    • eit skift på åtte timar
  3. Døme
    • arbeide skift
  4. Døme
    • arbeide på eit anna skift
  5. eksta skift med klesplagg;
    Døme
    • to skift med underklede
  6. horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • dei stod vakt på skift

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    1. få ny ham (1)
    2. heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig

vakttørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skift i vaktteneste;

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bonden køyrer traktoren inn på låven;
    • ho køyrde bussen inn framfor hotellet
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    1. presse ein motor opp i høg yting
    2. drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    2. ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    2. ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane;
    • for tida jobbar eg i ein butikk;
    • meir enn 100 arbeidarar har jobba med å byggje brua;
    • dei jobba på skift heile dagen
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. det å byte om, endre på eller løyse av;
    Døme
    • skifte i leiinga
  2. oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;
    jamfør jordskifte
    Døme
    • det vart halde skifte etter han
  3. ekstra klesplagg;
  4. jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

byte 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt býti ‘hopehav’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere eit godt byte;
    • byte av bank
  2. Døme
    • gjere byte på
  3. klede til skifte;
  4. skil, grense (mellom gardar, bygder)
    Døme
    • steingarden markerer bytet mellom gardane

Faste uttrykk

  • i byte
    i staden for
    • gje noko i byte mot noko anna;
    • vi fekk fisk i byte mot ein sekk poteter

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

på skift

Tyding og bruk

på omgang;
vekselvis;
Sjå: skift
Døme
  • dei stod vakt på skift