Avansert søk

190 treff

Nynorskordboka 190 oppslagsord

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro noko(n) over fjorden
  2. drive fiske (med robåt eller annan fiskebåt)
    Døme
    • ro fiske;
    • sonen ror i Stamsunder på fiske i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å bortforklare noko
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro seg i land
    fire på standpunkt for å kome vel ifrå det;;
    dra seg varsamt tilbake
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon

ro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

Døme
  • setje seg bort i roa ved peisen

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med

ro 3

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk

Tyding og bruk

jernspon som sit att på ei egg etter sliping

roe 2

roa

verb

Opphav

av ro (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • roe nokon ned
  2. refleksivt: bli roleg, slå seg til ro
    Døme
    • roe seg for natta

situp

substantiv hankjønn

Uttale

sittøpp

Opphav

frå engelsk ‘sitje opp’

Tyding og bruk

mageøving der ein frå horisontal stilling lyftar overkroppen medan beina er i ro

sinnsro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilstand prega av ro i sinnet
Døme
  • ta meldinga med den største sinnsro

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

utpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til ein stad ute på;
    ut på
    Døme
    • ro utpå sjøen
    • brukt som adverb:
      • ro utpå;
      • våge seg utpå
  2. på ein stad ute på
    Døme
    • utpå jordet;
    • liggje utpå fjorden og fiske
  3. lengre fram i tid;
    frampå
    Døme
    • utpå kvelden;
    • utpå hausten

unaturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Døme
    • ha unaturleg hårfarge;
    • kroppen låg i ei unaturleg stilling;
    • det er unaturleg for hunden å ikkje jage fugl
  2. imot det som er rimeleg, sjølvsagt eller vanleg;
    Døme
    • ha ei unaturleg ro;
    • det er ikkje unaturleg at det tek litt ekstra tid;
    • eit unaturleg dødsfall;
    • le ein unaturleg latter
    • brukt som adverb:
      • seie noko med unaturleg høg stemme;
      • gå unaturleg fort