Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, frå latin camara ‘personar som deler rom’; jamfør kammer

Tyding og bruk

  1. person ein har eit venskapeleg forhold til;
    Døme
    • vere ein god kamerat;
    • vere kamerat med nokon;
    • ta det kuli, kamerat!
  2. person som ein gjer nok saman med eller har noko sams med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifellar
    Døme
    • kamerat Lenin

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: stolt, sterk person med eit imponerande ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • slapp av, gamle ørn!

gamle ørn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til kamerat;
Sjå: ørn
Døme
  • slapp av, gamle ørn!

ungdomskamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamerat frå ungdomstida

busse 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk burs, buss; same opphav som tysk Bursch

Tyding og bruk

Døme
  • vere gode bussar

ferdafølgje, ferdafylgje, ferdafølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med
    Døme
    • ein kamerat var ferdafylgje
  2. flokk, fylgje som reiser saman
    Døme
    • vere, ha eit stort ferdafylgje

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kompani

Tyding og bruk

  1. medeigar i eit firma
  2. kamerat