Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 267 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Tyding og bruk

  1. skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
  2. skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman
Artikkelside

grade

grada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av grad (2

Tyding og bruk

  1. ta bort grad (2, 1) på arbeidsstykke
  2. felle inn med grad (2, 2)
    Døme
    • grade stykka i hop;
    • grade utor
Artikkelside

prøveførelesing, prøveforelesing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førelesing halden som prøve for ei akademisk tilsetjing eller ein grad, særleg doktorgraden
Artikkelside

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden
Artikkelside

rivnande

adverb

Opphav

av rivne (2

Tyding og bruk

i svært stor grad;
fullstendig
Døme
  • rivnande likegyldig
Artikkelside

brigader

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier; av brigade

Tyding og bruk

offiser med grad under generalmajor;
Artikkelside

brigadegeneral

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier general

Tyding og bruk

offiser (i internasjonal tjeneste) med grad under generalmajor
Artikkelside

brenn-

i samansetning

Opphav

samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for sterk hete eller kulde;
    til dømes i brennheit, brennhete og brennkulde
  2. brukt forsterkande: svært, særs, i høg grad;
Artikkelside

proporsjonal røysterett

Tyding og bruk

røysterett i samsvar med grad av deltaking eller eigarskap i ei verksemd;
Artikkelside
Side 1 av 27