Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
føle
1
I
føla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om hoppe: føde, få
føl
;
fole
(
2
II)
Døme
merra har føla
Artikkelside
føle
1
I
føla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
granske ved å ta på
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Døme
føle med fingrane på tøyet
merke med sansane
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Døme
føle svolt
;
føle fysisk ubehag
;
føle seg sjuk
;
føle nauda på kroppen
merke i hugen
;
kjenne
(
2
II
, 3)
i sitt indre
Døme
føle på seg at det blir regn
;
føle sorg og sakn
;
føle ansvar
;
føle seg glad
;
det kan følast urettferdig
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
føle på kroppen
Tyding og bruk
oppleve direkte, i praksis
;
Sjå:
føle
,
kropp
Artikkelside
til å ta og føle på
Tyding og bruk
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
;
Sjå:
føle
Døme
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
som ein dass
Tyding og bruk
lurvete
,
uflidd
;
elendig
,
horribel
;
Sjå:
dass
Døme
føle seg som ein dass
;
huset ser ut som ein dass
;
dei spela som ein dass
Artikkelside
føle for
Tyding og bruk
ha lyst til
;
Sjå:
føle
Artikkelside
føle med
Tyding og bruk
ha medkjensle med (nokon)
;
Sjå:
føle
Artikkelside
føle seg fram
Tyding og bruk
prøve seg fram
;
trivle seg framover
;
Sjå:
føle
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
1
I
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
1
I
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
1
I
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
følar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
føle
(
1
I)
Tyding og bruk
utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar
;
jamfør
følehorn
instrument som registrerer ytre påverknad
;
sensor
(
2
II)
Døme
det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
varsam framstøyt for å sondere tilhøva
;
prøveballong
(2)
Døme
ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100