Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

brest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brestr

Tyding og bruk

  1. mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit;
    Døme
    • brest i eit glas;
    • få brest i ryggen
  2. lyd av noko som brest
    Døme
    • med brest i røysta
  3. i overført tyding: feil (1, 1), lyte (1, mangel (2)
    Døme
    • brest i karakteren;
    • ein logisk brest
Artikkelside

brese

bresa

verb

Opphav

samanheng med brase (2

Tyding og bruk

  2. steikje noko feitt
    Døme
    • steikje og brese flesk
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

breste 3

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘la breste, smelle med noko’

Tyding og bruk

  1. lage eller få brest i
    Døme
    • breste eit sidebein
  2. få mjølk til å breste (2, 10)
Artikkelside

sproke, spròke

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

lita rivne;
Døme
  • det finst ikkje spròke på – det er heilt slett
Artikkelside

sprunge

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med springe

Tyding og bruk

Døme
  • ha sprunger i huda
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dørsprekk;
    • isen var full av sprekkar;
    • muren slår sprekkar
    • i overført tyding:
      • samhaldet slår sprekkar – samhaldet er i ferd med å ryke;
      • sprekken på ei postkasse
  2. Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
  3. feil i vurdering av kostnad og liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet
Artikkelside

smell 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smelle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ein smell i foten i ein fotballkamp
  2. Døme
    • ein smell i glaset
Artikkelside

hjernebløding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bløding i hjernen, oftast fordi ei åre brest;
Artikkelside

sleppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(usynleg) brest, sprekk i stein eller berg;
gang i skiferlag
Artikkelside
Side 1 av 4