Nynorskordboka
breste 3
bresta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brestaå breste | brestarbrester | breste | har brest | brest! |
| brestar | bresta | har bresta | brest!bresta!breste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brest + substantiv | brest + substantiv | den/det breste + substantiv | breste + substantiv | brestande |
| bresta + substantiv | bresta + substantiv | den/det bresta + substantiv | bresta + substantiv | |
Opphav
norrønt bresta ‘la breste, smelle med noko’Tyding og bruk
- lage eller få brest i
Døme
- breste eit sidebein
- få mjølk til å breste (2, 10)