Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
152 treff
Nynorskordboka
152
oppslagsord
sjølvbindar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
self-binder
Tyding og bruk
maskin som både skjer og bind kornet under haustinga
Artikkelside
binders
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fleirtal av
engelsk
binder
‘noko som bind saman’
Tyding og bruk
klemme
(
1
I
, 3)
som held papir saman
Døme
hefte i hop arka med ein binders
Artikkelside
binde
binda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
binda
Tyding og bruk
knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
binde på seg eit hovudplagg
;
binde eit tau kring noko
;
binde om sår
;
binde opp greinene på ein bærbusk
lage
eller
gjere i stand med å flette, knyte
eller
feste på annan måte
Døme
binde kornband
;
binde korger
;
binde inn ei bok
strikke
(
1
I)
,
spøte
(
2
II)
Døme
binde hoser
få til å feste seg
;
knyte fast til seg
;
halde på plass
Døme
grasrota bind jorda
;
steinane skal binde kvarandre i muren
;
sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
vere bunden til familien
;
ho var bunden til sjukesenga
forplikte
(1)
Døme
vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
vegen bind bygdene saman
Faste uttrykk
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid
;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje
rentefot
for eit lån i ein viss periode
binde seg
forplikte seg
forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden
;
ho ville ikkje binde seg til nokon
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
dansarane bind seg for mykje
Artikkelside
sekkeband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
band til å binde att opninga på ein sekk med
Artikkelside
seise
2
II
seisa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
nederlandsk
;
av
engelsk
seize
‘gripe’
Tyding og bruk
stryke ei lim-
eller
lakkløysning på flater som skal målast
i sjømannsspråk: surre saman, binde
Artikkelside
moralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
moral
(1)
Døme
landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger
;
ha moralske skruplar
;
moralsk forfall
;
moralsk opprusting
;
vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen
eller
allmenne etiske reglar
;
sedeleg
,
reinliva
,
dydig
Døme
ein moralsk livsførsel
som har kampmoral
;
jamfør
moral
(3)
Døme
folket viste ei moralsk haldning
Faste uttrykk
moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte opp om avtala
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
elevane slutta seg saman i grupper
slutte seg til
slå følgje med
ho slutta seg til dei andre i turgruppa
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
spøte
2
II
spøta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
spøte
(
1
I)
Tyding og bruk
binde og knyte saman lykkjer av garn ved hjelp av strikkepinnar eller maskin, til tekstil som kan nyttast til klede
og liknande
;
binde
(3)
,
strikke
(
1
I)
Døme
spøte ein genser
;
spøte opp att hælen på ein sokk
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(2)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100