Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
vake
3
III
vaka
verb
kløyvd infinitiv:
vaka
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
kome opp i, sprette i vassflata
Døme
fisken vakte etter fluga
flyte, halde seg flytande
Døme
båten vaker fint
Artikkelside
springe
springa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
springa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
løpe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
Døme
springe 100 m
;
springe etter nokon
;
springe frå nokon
;
dei spring om kapp
;
barna sprang så fort dei klarte
;
eg hadde sprunge langt før eg stansa
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette, fyke
Døme
springe ut av bilen
;
springe over noko
;
prisane sprang i vêret
;
døra sprang opp
brukt som adjektiv: usamanhengande
Døme
eit springande foredrag
falde seg ut
;
opne seg
Døme
springe ut i fullt flor
;
rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
båten sprang lek
;
fjellknausen sprang i lufta
;
ei blodåre har sprunge
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
det springande punktet i saka er pengar
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut
;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere
(1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside
snitte opp
Tyding og bruk
sprette
eller
skjere opp
;
opne
;
Sjå:
snitte
Døme
snitte opp ein pose
Artikkelside
snitte
2
II
snitta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele opp eller opne noko opp med skarp reiskap
;
karve
(
3
III
, 1)
,
kutte
(
2
II
, 1)
,
skjere
(
3
III
, 1)
Døme
snitte hol i noko
;
snitte av ei brødskive
;
snitte ei gulrot i bitar
skjere
eller
spikke til
;
skave
,
telgje
Døme
snitte borken av eit tre
;
snitte ornament
stryke heilt innåt
;
sneie
Døme
snitte gatehjørna i full fart
Faste uttrykk
snitte av
skjere eller kutte av slik at noko losnar
snitte av teipen rundt pakka
snitte opp
sprette
eller
skjere opp
;
opne
snitte opp ein pose
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
sprinte
sprinta
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
sprint
;
same opphav som
sprette
(
1
I)
Tyding og bruk
springe fort i eit løp eller for å nå noko
;
spurte
Døme
han sprinta inn til sølv
;
vi må sprinte i hus før regnet kjem
Artikkelside
sprette
1
I
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere ei rask, brå rørsle
;
fare, fyke, hoppe
;
jamfør
sprettande
(1)
Døme
fisken sprett
;
loket spratt av spannet
;
sprette fram frå gøymsla
;
sprette opp av stolen
;
knappane spratt av jakka
;
gneistane spratt utover golvet
springe ut
;
spire
;
jamfør
sprettande
(2)
Døme
lauvet har sprotte ut
stå opp
;
renne
(
3
III
, 4)
Døme
sola sprett
Artikkelside
spenst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
av
spenstig
Tyding og bruk
evne til å hoppe
eller
sprette
Døme
ha god spenst
Artikkelside
sprette
2
II
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
, opphavleg ‘få til å sprette’
Tyding og bruk
skjere opp
Døme
sprette saumen på jakke
byrje på
;
opne
Døme
han sprette ei flaske vin
Artikkelside
poppe
2
II
poppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
lydord
Tyding og bruk
få til å sprette
Døme
poppe popkorn
Faste uttrykk
poppe opp/fram/ut
kome fram, syne seg
det poppar opp med parkeringshus
;
bileta poppar fram i minnet
;
grisungane poppar ut
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100