Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
tørn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
turn
,
samanheng
med
tur
(
1
I)
;
turn
og
turnere
Tyding og bruk
omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere
;
skift
(2)
,
vakt
(
1
I
, 2)
Døme
ha fire timars tørn
del av felles arbeid
eller
oppgåve
Døme
alle tok sin tørn på dugnaden
sjau
(1)
,
køyr
(
1
I)
Døme
vi hadde ein strid tørn i skogen i dag
Artikkelside
stødig
,
stødug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje vaklar eller veltar
;
sikker
(5)
,
stabil
,
stø
(
3
III
, 1)
Døme
gjerdet var
stødig
og godt
;
dette er den stødigaste båten
;
køyre
stødig
og sikkert
føreseieleg i veremåte og handlemåte
;
påliteleg
,
traust
(1)
,
stø
(
3
III
, 2)
Døme
ei
stødig
jente
;
ein trygg og
stødig
sjåfør
brukt som adverb:
køyre stødig og sikkert
med jamn kurs eller retning
;
beint fram,
stø
(
3
III
, 4)
Døme
ein stødig kurs
brukt som adverb:
kursen gjekk stødig mot sør
utan påfallande avbrot eller skift
;
roleg
(5)
,
jamn
(4)
Døme
vinden var frisk og
stødig
Artikkelside
vakttørn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skift i
vaktteneste
;
jamfør
tørn
(
1
I
, 1)
Artikkelside
køyre
køyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
keyra
Tyding og bruk
styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bonden køyrer traktoren inn på låven
;
ho køyrde bussen inn framfor hotellet
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Døme
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Døme
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Døme
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Døme
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
nokon på dør
Faste uttrykk
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Artikkelside
jobbe
jobba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha jobb
;
arbeide
(1)
Døme
jobbe i skulen
;
jobbe overtid
;
jobbe hardt for pengane
;
for tida jobbar eg i ein butikk
;
meir enn 100 arbeidarar har jobba med å byggje brua
;
dei jobba på skift heile dagen
drive med kortsiktige spekulasjonar
;
spekulere
(2)
Artikkelside
skifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipti
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å byte om, endre på eller løyse av
;
endring
,
ombyte
Døme
skifte i leiinga
som etterledd i ord som
formannsskifte
klimaskifte
månadsskifte
årsskifte
oppgjer, deling av
bu
(
2
II
, 1)
eller
anna sameige
;
jamfør
jordskifte
Døme
det vart halde skifte etter han
ekstra klesplagg
;
skift
(5)
jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
skift
(6)
om
eldre
forhold
:
skysstasjon
Faste uttrykk
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
takke for skiftet
takke for samværet under måltidet
Artikkelside
skift
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipt
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
skifting
,
veksling
(1)
Døme
ein film med raske skift
arbeidstid for eit arbeidslag
;
økt
Døme
første skiftet er frå kl. 6 til 14
;
arbeide eit skift
;
eit skift på åtte timar
skiftarbeid
Døme
arbeide skift
arbeidslag
Døme
arbeide på eit anna skift
eksta skift med klesplagg
;
byte
(
2
II
, 3)
,
skifte
(
1
I
, 3)
Døme
to skift med underklede
horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel
Faste uttrykk
på skift
på omgang
;
vekselvis
dei stod vakt på skift
Artikkelside
byte
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
býti
‘hopehav’
Tyding og bruk
det å
byte
(
3
III
, 1)
Døme
gjere eit godt byte
;
byte av bank
det å
byte
(
3
III
, 2)
;
omskifte
Døme
gjere byte på
klede til skifte
;
skift
(5)
skil, grense (mellom gardar, bygder)
Døme
steingarden markerer bytet mellom gardane
Faste uttrykk
i byte
i staden for
gje noko i byte mot noko anna
;
vi fekk fisk i byte mot ein sekk poteter
Artikkelside
på skift
Tyding og bruk
på omgang
;
vekselvis
;
Sjå:
skift
Døme
dei stod vakt på skift
Artikkelside
ombyte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å byte om
;
byte
(
2
II
, 3)
,
skift
(5)
Døme
ombyte i maten
;
ha med seg for lite ombyte på turen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100