Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

orsak

interjeksjon

Opphav

imperativ av orsake

Tyding og bruk

  1. brukt for å seie seg lei for noko og be om unnskyldning
    Døme
    • dette skulle eg ikkje ha gjort. Orsak!
    • orsak, det har eg heilt gløymt
  2. brukt (høfleg) for å be om merksemd
    Døme
    • orsak, veit du kor mykje klokka er?

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

bortforklare, bortforklåre

bortforklara, bortforklåra

verb

Tyding og bruk

med forklaring, argument prøve å vise at noko ikkje er slik ein skulle tru;
Døme
  • bortforklare faktum

årsak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt órsǫk; frå lågtysk orsake ‘grunn, påskot’

Tyding og bruk

noko som er ein føresetnad eller eit vilkår for noko anna;
grunn, føresetnad
Døme
  • årsak og verknad;
  • vere årsak til noko;
  • finne årsaka til feilen;
  • for stor fart er årsak til mange ulykker;
  • dette hende av naturlege årsaker

Faste uttrykk

  • inga årsak!
    brukt som svar på ein takk eller ei orsaking

orsake

orsaka

verb
kløyvd infinitiv: orsaka

Opphav

av or (4 og sak

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    verne mot klander;
    jamfør orsak
    Døme
    • du lyt orsake at eg ikkje kan kome
  2. gje gode grunnar for;
    Døme
    • målet orsakar måten

Faste uttrykk

  • orsake seg
    kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
    • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

heilage

heilaga

verb

Tyding og bruk

  1. halde heilag, gjere heilag, signe;
  2. Døme
    • det hjelpte ikkje kor han heilaga seg

Faste uttrykk

  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar

forlate

forlata

verb
kløyvd infinitiv: forlata

Opphav

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. fare bort frå;
    slutte med (å følgje)
    Døme
    • forlate bygda;
    • kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
    • ikkje forlat meg!
    • forlate planen;
    • forlate det politiske synet sitt
  2. i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
    Døme
    • forlat oss vår skuld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    vere viss på;
    lite på
    • det kan du forlate deg på at eg skal!

unnskylde

unnskylda

verb

Opphav

etter lågtysk entschulden ‘frita for skuld’

Tyding og bruk

  1. be om orsaking for;
    jamfør unnskyld
    Døme
    • unnskylde framferda si;
    • ho unnskylde seg med at ho vart borthefta
  2. gje gode grunnar (for noko negativt);
    Døme
    • urettferdige styresmakter unnskylder ikkje valdelege opprør

orsake seg

Tyding og bruk

kome med grunnar for å rettferdiggjere seg;
Sjå: orsake
Døme
  • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

be seg unna

Tyding og bruk

be seg friteken;
orsake seg for å få sleppe;
Sjå: be