Nynorskordboka
heilage
heilaga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heilagaå heilage | heilagar | heilaga | har heilaga | heilag!heilaga!heilage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heilaga + substantiv | heilaga + substantiv | den/det heilaga + substantiv | heilaga + substantiv | heilagande |
Tyding og bruk
- halde heilag, gjere heilag, signe;
Døme
- det hjelpte ikkje kor han heilaga seg
Faste uttrykk
- målet helgar/heilagar middeleteit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar