punktere
punktera
verb
Opphav
frå mellomalderlatinTyding og bruk
- setje prikkar
Døme
- punktere ei linje
- stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
Døme
- punktere lunga;
- punktere på høgre framhjulet;
- bilen punkterte
- brukt som adjektiv:
- ein punktert luftmadrass
- i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
Døme
- utvisinga punkterte kampen
Faste uttrykk
- punktert notenote med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda