Avansert søk

121 treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten;
    • eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

generativ

adjektiv

Opphav

frå latin; av generere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • generativ formeiring
  2. med skapande kraft eller eigenskaper
    Døme
    • generative kunstneriske prosessar

Faste uttrykk

  • generativ grammatikk
    i språkvitskap: teori som vil skildre den ibuande grammatiske kunnskapen menneske har og forklare kva for syntaktiske strukturar ein kan generere i eit språk
  • generativ kunstig intelligens
    teknikk innan maskinlæring der ein ein eksponerer ein datamodell (2) på eit stort materiale (til dømes av tekst eller bilete) og målet er at datamodellen kan generere data som etterliknar materialet han er trent på
    • biletet er laga med generativ kunstig intelligens

predikatsdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: del av heilsetning som inneheld predikat (2);
til skilnad frå subjektsdel
Døme
  • predikatsdelen inneheld verbal og eventuelle utfyllingar

predikativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

prediˊkativ eller  predikˊkativ

Opphav

av latin praedicativus

Tyding og bruk

i grammatikk: setningsledd som skildrar eit subjekt eller objekt med hjelp av eit usjølvstendig verb;
Døme
  • i ‘huset er stort’ er ‘stort’ predikativ

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat

predikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praedicare; same opphav som preike (2

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å knyte ein eigenskap til eit individ
  2. i grammatikk: neksus

potensial 2

adjektiv

Opphav

av latin potens ‘mektig’

Tyding og bruk

i grammatikk: som uttrykkjer eit mogleg, tenkt tilfelle
Døme
  • potensial konjunktiv

possessiv 2

adjektiv

Opphav

av latin possidere ‘eige’

Tyding og bruk

i grammatikk: som uttrykkjer eigedomstilhøve
Døme
  • possessivt determinativ

possessiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

påsˊsesiv

Opphav

av possessiv (2

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘boka mi’ er ‘mi’ eit possessiv som står til ‘boka’

positiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (gradus) positivus ‘gjeven grad’

Tyding og bruk

i grammatikk: grunnform av adjektiv og adverb;
Døme
  • 'rik', 'god' og 'gjerne' er positivar