Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

kontrarevolusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

opprør som rettar seg mot ein revolusjon;
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur
Artikkelside

knuse

knusa

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme fast masse til mindre delar
    Døme
    • bli knust under noko;
    • knuse eit glas
  2. øydeleggje, slå ned;
    jamfør knusande
    Døme
    • knuse eit opprør;
    • vere knust av sorg;
    • eg skal knuse deg!
  3. bli knust
    Døme
    • han kasta stein på vindauget, så glaset knuste
Artikkelside

intifada

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘skjelv, skaking’

Tyding og bruk

opprør mot styresmakter, særleg brukt om det palestinske opprøret mot israelske styresmakter i dei israelskokkuperte områda kring Israel
Artikkelside

stå i brann

Tyding og bruk

Sjå: brann
  1. Døme
    • politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
  2. vere i krig eller opprør
    Døme
    • verda stod i brann
  3. ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
    Døme
    • nordhimmelen står i brann
Artikkelside

heise opprørsfana

Tyding og bruk

byrje eit opprør;
Artikkelside

vigle opp

Tyding og bruk

eggje til opprør; øse opp;
Sjå: vigle
Artikkelside

vigle 1

vigla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • vigle opp
    eggje til opprør; øse opp
Artikkelside

uro

substantiv hokjønn

Opphav

og ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro
  2. skipling av fred og ro;
    Døme
    • det er uro i klassa
  3. opprør, kampar
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • raseuro
  4. mild verk, murring i kropp eller lemer
  5. Døme
    • ha uro i sjela
  6. pendel i urverk
  7. opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
  8. samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande
Artikkelside

titan 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk; eigenleg medlem av ei gresk gudeætt som gjorde opprør og tapte mot dei olympiske gudane

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 3 av 4