Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

inntreffe

inntreffa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk eintreffen

Tyding og bruk

hende (plutseleg), skje, kome på
Døme
  • da ulykka inntrefte, vart det fullt kaos

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    • gå og halde kvarandre i hendene
    • gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand

naturlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lov (1, 6) som uttrykkjer ei lovmessigheit i naturfenomen
  2. i overført tyding: noko ein ventar skal skje;
    sjølvfølgje
    Døme
    • for nokon er den økonomiske veksten ei naturlov

førekome, førekomme

førekoma, førekomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. hende, skje
    Døme
    • det førekjem at det blir nytta faglærarar
  2. finnast, eksistere
    Døme
    • vald førekom ikkje
  3. vere i medvitet eller minnet til ein
    Døme
    • det førekom han at lagnaden gjekk han imot

gløtt, glytt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med glott

Tyding og bruk

  1. lita opning
    Døme
    • ein gløtt i skydekket
  2. glimt, skimt, titt
    Døme
    • ein gløtt av sol;
    • få ein gløtt av det som skal skje

Faste uttrykk

  • på gløtt
    om dør, vindauge eller liknande: litt open

liksom 2

adverb

Tyding og bruk

på ein måte, nesten, tilsynelatande
Døme
  • han skulle liksom vere snill;
  • det kom liksom eit raudskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg
    • vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!
  • på liksom
    for syns skuld, som leik, på læst
    • dei gjorde det berre på liksom

du liksom

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg;
Sjå: liksom
Døme
  • vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala f

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1), det å seie noko;
    Døme
    • skrift og tale
  2. evne til å tale (2, 1) eller bruke røysta, språket;
    Døme
    • ha dårleg tale
  3. etter fransk parole: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå språk (1)
  4. talespråk, (nasjonal)språk
    Døme
    • daglegtale;
    • uttale;
    • ein film med norsk tale
  5. det ein seier
    Døme
    • klar, tydeleg tale
  6. det ein seier om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • festtale;
    • takketale;
    • halde tale

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • vere på tale
    bli drøfta, nemnd, gjord framlegg om; vere aktuell
  • vere tale om
    bli drøfta, gjelde

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan komme kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan komme inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

kollisjonsfare

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fare for at ein kollisjon skal skje