Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 755 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    stå på (påstanden, trua og liknande)
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere

faste 2

fasta

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’

Tyding og bruk

ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Døme
  • han fasta medan han venta på operasjon

grunnfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
  2. i overført tyding: fast basis;
    sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
    Døme
    • grunnfjellet for rørsla;
    • eit grunnfjell i norsk politikk

grunnfeste

grunnfesta

verb

Tyding og bruk

byggje på eit sterkt grunnlag;
gjere fast og urikkeleg;
Døme
  • grunnfeste eit rike;
  • medlemskapen i forbundet vil grunnfeste dei politiske og økonomiske verdiane

grunnvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fast underlag som eit bygg kviler på;
  2. i overført tyding: grunnlag, utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • heimen er grunnvollen i samfunnet;
    • skandalen skaka konsernet i grunnvollane

grunnløn, grunnlønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast løn ein arbeidstakar har, ikkje medrekna ulike tillegg
Døme
  • eg har ikkje så høg grunnløn, men eg får mykje i kvelds- og helgetillegg

grunnfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast;
    på fast grunn;
    Døme
    • grunnfaste hus
  2. som ikkje lèt seg påverke eller forandre;
    Døme
    • vere grunnfast i trua

grunneigedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast eigedom

grunnfesta, grunnfest

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt seg påverke eller forandre;
med sterkt grunnlag;
urikkeleg, fast etablert
Døme
  • ho har ein grunnfesta posisjon i kulturlivet;
  • ideen er grunnfesta i folket

grunnavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avgift for bruk av fast eigedom
  2. avgift for kjøp og bruk av mineralolje og eingongsemballasje til drikkevarer
    Døme
    • forslag om å fjerne grunnavgifta for fyringsolje;
    • betale grunnavgift for eingongsemballasje
  3. fast avgift ein betaler for å ha tilgang til ei teneste, der det i tillegg kan vere ekstra kostnader for bruk av tenesta
    Døme
    • du betaler ei grunnavgift på 1000 kroner ved innmelding i laget