Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
støtt
adverb
Betydning og bruk
stø
(
3
III
, 5)
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
renne
(
3
III
, 5)
,
drive
(
3
III
, 1)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
støte
spydet i noe(n)
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
støte
alle fra seg
;
støte
kule
;
støte
båten fra land
;
støte
opp døra
tørne
Eksempel
vidda
støter
opp til noen høye topper
–
ligger opp til
;
forskjellige problemer støtte til
–
kom til
;
støte
mot en mur av uvilje
;
støte
på grunn
;
støte
sammen
;
støte
mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i nesen
;
støte
i et horn
fornærme
,
krenke
Eksempel
bli støtt over noe
;
jeg mente ikke å
støte
deg
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som vekker uvilje, ubehag
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
;
stenge (noen) ute
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte ut
vise bort
;
utelukke
Artikkelside
støtte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bære, holde oppe
Eksempel
taket blir
støttet
av stolper
;
den syke måtte
støttes
holde
,
lene
(
2
II)
Eksempel
støtte
hodet i hendene
;
støtte
ryggen mot en stein
;
støtte
seg til noe
søke hjelp, bistand
Eksempel
jeg får
støtte
meg til deg
holde seg til, bygge på
støtte
seg til de siste forskningsresultatene
yte hjelp
Eksempel
støtte
de streikende
som
adverb
i
presens partisipp
:
tre
støttende
til
gi sin tilslutning til
støtte
en god sak
;
støtte
et forslag
Faste uttrykk
støtte opp
sette støtter under
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
støtt og stadig
Betydning og bruk
hele tiden
;
jevnlig, ofte
;
Se:
stadig
,
støtt
Eksempel
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
til alle døgnets tider
Betydning og bruk
støtt
;
Se:
tid
Artikkelside
sparkstøtting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
svensk
, etterleddet av
støtt
‘stutt, kort’
Betydning og bruk
kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken
;
spark
(
1
I)
Artikkelside
utid
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
med
gammel
dativform
i forbindelsen
Eksempel
snakke i utide
Faste uttrykk
i tide og utide
hele tiden
;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i utide
på et upassende tidspunkt
;
uten hensikt
eller
grunn
snakke i utide
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
varighet, (målt) tidsrom, stund
Eksempel
ha god, dårlig, liten
tid
;
ta
tiden
;
dommeren blåste for full
tid
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
tid
er penger
;
det tar sin
tid
–
det går ikke så fort
;
gi, ta seg god
tid
–
ta det med ro
;
en times
tid
–
ca. en time
;
han avbryter hele
tiden
–
stadig vekk
;
all min
tid
–
hele livet
;
dra, trekke ut
tiden
–
forhale noe
;
på lang(e)
tid
(er)
–
på lenge
;
betenknings
tid
, arbeids
tid
, kontor
tid
;
i disse …
tider
(
for eksempel
valgkamptider, etterutdanningstider)
tidspunkt
,
øyeblikk
Eksempel
tiden
er inne
;
alt til sin
tid
;
min
tid
skal komme
;
det var på høy
tid
at du kom
;
få grå hår før
tiden
–
før det er normalt
;
natte
tid
, dag
tid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
tidenes
morgen
;
fra, siden Adams
tid
;
i atten hundre og den
tid
;
i svunne
tider
;
opp, ned gjennom
tidene
;
i min
tid
som formann
;
når
tiden
er moden
;
det går mot bedre, lysere
tider
;
du slette
tid
!
den
tid
den sorg
–
ta ikke sorgene på forskudd ; se
sorg
(4)
;
være forut for sin
tid
–
se
forut
;
være
tidenes
største
–
(fra sv) den største i historien
;
glans
tid
, velmakts
tid
, dyr
tid
om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander
eller lignende
):
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
tiden
faller lang
;
fordrive
tiden
;
tidens
tann
–
se
tann
(1)
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
;
sommer
tid
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
i sin tid
for lenge siden
;
tidligere
partiet var i sin tid imot lovendringen
i tide og utide
støtt
med tid og stunder
før eller senere
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
se tiden an
vente og se
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
til alle døgnets tider
støtt
til enhver tid
bestandig
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
vende i tide
snu før det er for sent
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100