Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

konstant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av konstant (2

Betydning og bruk

i matematikk og fysikk: uforanderlig størrelse;
til forskjell fra variabel (1
Eksempel
  • fysiske konstanter

konstant 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av constans; se konstans

Betydning og bruk

  1. som ikke forandrer seg;
    fast, stadig
    Eksempel
    • holde temperatur og trykk konstant;
    • være en konstant plage
  2. brukt som adverb: alltid, stadig
    Eksempel
    • han var konstant sulten

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

stoffmengde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mengde av stoff
Eksempel
  • i vanlige kjemiske reaksjoner er den samlede stoffmengden konstant;
  • stoffmengden på studiet er for stor

jevnt og trutt

Betydning og bruk

uten avbrudd;
stadig, konstant;
Se: jevn, trutt
Eksempel
  • det har gått jevnt og trutt nedover med salget

geometrisk rekke

Betydning og bruk

tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
til forskjell fra aritmetisk rekke;

stam-

i sammensetning

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner som er fast eller konstant (2;
    for eksempel i ord som stamgjest, stamkafé og stamvei
  2. førsteledd som betegner opprinnelse, avstamning;
    for eksempel i ord som stammor, stamtavle og stamtre

med nesa i

Betydning og bruk

helt oppslukt av, intenst opptatt med;
Se: nese
Eksempel
  • sitte med nesa i en bok;
  • hun går konstant med nesa i mobilen

trutt

adverb

Opphav

av tro (4

Betydning og bruk

jamt, stadig, vedvarende
Eksempel
  • de arbeidet trutt hele dagen

Faste uttrykk

  • jevnt og trutt
    uten avbrudd;
    stadig, konstant
    • det har gått jevnt og trutt nedover med salget

rekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet