Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

fortumlet, fortumla

adjektiv

Opphav

jamfør tummel; av foreldet fortumle, opprinnelig ‘gjøre ør av tummel’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli helt fortumlet av alle inntrykkene

surrete, surret

adjektiv

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være surrete i hodet etter den lange bilturen
  2. Eksempel
    • et surrete opplegg

hodeløs, hodelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten hode
    Eksempel
    • en hodeløs kylling;
    • en hodeløs spiker
  2. Eksempel
    • en hodeløs handling

omtumlet, omtumla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig endres;
    Eksempel
    • de har ført en omtumlet tilværelse
  2. Eksempel
    • hun var omtumlet etter fallet

susete, suset

adjektiv

Betydning og bruk

forvirret, fortumlet;
Eksempel
  • bli susete i hodet

svimmel

adjektiv

Opphav

av svimle

Betydning og bruk

som det går rundt for;
Eksempel
  • bli svimmel i store høyder;
  • være kvalm og svimmel;
  • bli helt svimmel av alt oppstyret

tumlen

adjektiv

Betydning og bruk

få hetta

Betydning og bruk

bli helt fortumlet;
miste evnen til å tenke klart;
Se: hette

krupp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk croup

Betydning og bruk

akutt betennelse i strupehodet

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • få krupp
    bli fortumlet og sint
    • hun ville fått krupp om hun visste dette

hette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som dekker hodet og halsen, ofte festet til anorakk eller lignende
    Eksempel
    • regnjakke med hette;
    • bruke hetta på anorakken
  2. noe som i form eller bruk minner om en hette (1)
    Eksempel
    • fjellet hadde fått en hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli helt fortumlet;
    miste evnen til å tenke klart