Bokmålsordboka
omtåket, omtåka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| omtåka | omtåka | omtåka | omtåka |
| omtåket | omtåket | omtåkede | omtåkede |
| omtåkete | omtåkete | ||
Opphav
av foreldet omtåkeBetydning og bruk
Eksempel
- han var noe omtåket etter slaget
- beruset eller ruset
Eksempel
- være omtåket av narkotika