Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
flis
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flís
Betydning og bruk
lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre
;
splint
(
1
I
, 1)
,
trevl
(1)
,
spon
(1)
Eksempel
være tynn som en flis
;
få en flis i fingeren
som etterledd i ord som
sagflis
skåreflis
i overført betydning: tynn person
Faste uttrykk
snu på flisa
prøve en ny framgangsmåte
Artikkelside
vri
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
v
)
ríða
Betydning og bruk
snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage
eller
mister formen sin, vende
Eksempel
vri
om nøkkelen
;
vri
opp det våte tøyet
;
vri
hendene av, i fortvilelse
;
vri
seg av, i smerte
;
ligge og
vri
seg uten å få sove
;
vri
det (til) slik at en annen får skylden
;
vri
seg for å tilstå
–
kvie seg
;
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri
og vrenge på alt som blir sagt
;
de fikk ikke
vridd
et ord ut av henne
–
presset
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
krokete og
vridde
bjørker
i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
Eksempel
vri
med åtteren
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
av
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
vrenge
av seg de våte klærne
–
trekke av slik at innsiden kommer ut
vri ut av naturlig stilling
Eksempel
vrenge
munnen til et spydig smil
;
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
Faste uttrykk
vrenge på ordene
gjengi så ordene får en annen mening
Artikkelside
vrangside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakside
,
innside
Eksempel
vrangsiden
av et stoff, et teppe, en kjole
;
vise
vrangsiden
av sin karakter
–
den utiltalende siden
Faste uttrykk
snu vrangsiden ut
være vanskelig, vrang
Artikkelside
volutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
,
italiensk
;
fra
latin
volutus
‘sammenrullet’, av
volvere
‘rulle, snu’
Betydning og bruk
i bygningskunst og treskurd: ornamentalt motiv formet som en spiralformet sammenrulling (
for eksempel
på jonisk søylehode)
Artikkelside
volum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av
volvere
‘rulle, snu’
Betydning og bruk
rominnhold
,
kubikkinnhold
,
romfang
Eksempel
finne
volumet
ved å dividere vekten med tettheten
mengde
,
kvantum
Eksempel
produksjons
volum
lydstyrke
,
klangfylde
Eksempel
en stemme med stort
volum
;
regulere
volumet
på høyttaleren
sjelden
: bind av større bokverk
Artikkelside
voltigere
verb
Vis bøyning
Uttale
våltisjeˊre
Opphav
gjennom
fransk
voltiger
,
fra
italiensk
;
opphavlig
av
latin
volvere
‘snu’
Betydning og bruk
gjøre voltige
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavlig
av
latin
volvere
‘snu’
Betydning og bruk
i fekting: rask vending for å unngå støt
stup, sprang med forlengs
eller
baklengs helvending av kroppen
i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
i ridning: det å styre hest i ring
for eksempel
med tømme, som en trener holder i sentrum
;
sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser
Faste uttrykk
slå volte
gjøre rundkast
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindr
Betydning og bruk
luft som er i mer
eller
mindre sterk bevegelse
Eksempel
snu kappa etter
vinden
–
se
kappe
(
1
I
, 1)
;
ha, få
vind
i seilene
–
ha, få framgang
;
sterk, hard
vind
;
svak, mild, flau
vind
;
rask som en
vind
;
være ute i all slags
vind
og vær
;
legge båten opp mot
vinden
;
ha
vinden
i ryggen, i siden
;
vinden
blåser, står (på) fra nord
;
kaste
vind
, mot
vind
;
sønna
vind
, vesta
vind
, norda
vind
, østa
vind
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
ta etter
vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
bli spredt for alle vinder
i alle retninger
i vinden
populær
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
transitivt
:
snu
(
2
II
, 1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende
sokkene
;
vende
nesen hjemover, mot nord
;
vende
tommelen ned
–
se
tommel
;
vende
seg til myndighetene
–
henvende seg til
;
lykken vendte seg
;
alt vendte seg til det beste
;
hvor en snur og
vender
seg
–
overalt
ordtak:
gammel vane er vond å
vende
–
legge av
intransitivt
: ta en annen retning,
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende
hjem(over), tilbake
;
vende
i tide
i seiling: baute
klar til å
vende
!
snu og
vende
på alt
;
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
peke i en viss retning
rommet
vender
(ut) mot sjøen
Faste uttrykk
vende en ryggen
holde seg borte fra en
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100