Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

knette

verb

Opphav

norrønt knetta

Betydning og bruk

  1. gi et lite smell
    Eksempel
    • det knetter i tømmerveggene
  2. gi lyd fra seg
    Eksempel
    • det knatt ikke i henne
Artikkelside

knepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite, kort smell
Eksempel
  • høre et knepp i låsen
Artikkelside

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk , lydord

Betydning og bruk

kort, kraftig smell
Eksempel
  • revolveren gikk av med et knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
Artikkelside

gå i bakken

Betydning og bruk

ramle, falle i bakken (2;
Se: bakke
Eksempel
  • gå i bakken med et smell;
  • syklisten gikk i bakken
Artikkelside

hanemarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for parademarsj der foten løftes høyt opp og strekkes rett ut før den settes ned med et smell
Eksempel
  • soldater i taktfast hanemarsj
Artikkelside

søkke 2

verb

Opphav

norrønt søkkva

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sleden sakk dypt i snøen;
    • skuta sakk på grunt vann;
    • søkke i jorda;
    • søkke sammen
  2. gi en dump lyd
    Eksempel
    • han gikk i bakken så det sakk;
    • det kom et smell så det sakk i hele huset
    • gi et rykk
      • det sakk i henne da hun hørte det
Artikkelside

stjernesmell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

kraftig, ordentlig smell;
i overført betydning: dundrende tap, nederlag
Artikkelside

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferien – hadde skyet vær;
    • snu seg med sola – i samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner den – sagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for sol – fordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold, framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    (etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
  • intet er nytt under solen
    (Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
Side 3 av 5