Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
828 treff

Bokmålsordboka 477 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    • la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    • komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    • oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    • bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside

startnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plassering som en deltaker har blant de som starter i et løp (2)
    Eksempel
    • dagens favoritt har startnummer 12
  2. stor merkelapp festet til en deltaker som viser nummeret hen har i et løp
    Eksempel
    • levere tilbake startnummeret etter løpet
Artikkelside

anskaffelse 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er innkjøpt
Eksempel
  • han viser stolt fram sin nyeste anskaffelse
Artikkelside

ærbødig

adjektiv

Opphav

av lavtysk erbödich ‘villig’

Betydning og bruk

som viser stor aktelse eller respekt;
Eksempel
  • motta noe med ærbødig beundring
  • brukt for å underskrive brev:
    • ærbødigst NN;
    • med ærbødig hilsen
Artikkelside

xantofyll

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av xanthos ‘gul’ og phyllon ‘blad’, jamfør klorofyll

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for hovedsakelig gule og røde fargestoffer i planter og andre organismer (som blant annet viser seg når bladene gulner om høsten)
Artikkelside

viljeutsagn, viljesutsagn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: erklæring som viser viljen til en person;
Artikkelside

vindfløy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plate eller pil på tårn, tak eller lignende som viser vindretningen;
jamfør værhane
Artikkelside

Nynorskordboka 351 oppslagsord

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk; av latin visus, av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske eit dokument, særleg pass, og gje det påteikning
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

ærbødig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk erbödich ‘villig’

Tyding og bruk

som viser stor age eller respekt;
Døme
  • halde ærbødig avstand til noko
Artikkelside

ytringsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form som noko står fram i eller viser seg i
    Døme
    • sjukdomen har ulike ytringsformer
  2. form som ein bruker for å uttrykkje seg
    Døme
    • bruke kunst som ytringsform;
    • ei religiøs ytringsform
Artikkelside

xantofyll

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av xanthos ‘gul’ og phyllon ‘blad’; jamfør klorofyll

Tyding og bruk

samnemning for hovudsakleg gule og raude fargestoff i planter og andre organismar (som mellom anna viser seg i gule blad om hausten)
Artikkelside

vindpølse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pølseforma vimpel som viser vindretninga;
Artikkelside

vendepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
  3. i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
    Døme
    • eit vendepunkt i livet;
    • 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har fleire overraskande vendepunkt
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside