Avansert søk

469 treff

Bokmålsordboka 218 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Betydning og bruk

særlig om trevirke: skjev, vridd
Eksempel
  • planken, fjøla er vind

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

stormdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag med (svært) sterk vind

stormvind

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kraftig vind;
Eksempel
  • komme som en stormvind;
  • tankene hans for som en stormvind over Europa

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Betydning og bruk

  1. sterk vind med hastighet på20,8–32,6 meter per sekund
    Eksempel
    • det blåste full storm
  2. voldsom, ofte høylytt, reaksjon
    Eksempel
    • en storm av bifall;
    • det reiste seg en storm av protester
  3. plutselig, voldsomt angrep
    Eksempel
    • fiendens stillinger ble tatt med storm

Faste uttrykk

  • løpe storm mot
    rette heftig angrep mot
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse eller røre uten grunn
  • ta med storm
    gjøre noen sterkt oppglødd;
    gjøre sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm

utnord 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nordvestlig vind
Eksempel
  • utnorden er hard

utblåst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er løsnet og spredt utover av sterk vind eller lignende
    Eksempel
    • utblåste vinduer
  2. Eksempel
    • kjenne seg fullstendig utblåst

underdønning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dønning (1) fra tidligere vind enn den som blåser i øyeblikket

stiv kuling

Betydning og bruk

sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s;

Nynorskordboka 251 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i seglaòg: ha framgang;
    • snu kappa etter vindensjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv, vrien
Døme
  • planken, fjøla er vind

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Døme
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm

snøkave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tett og langvarig snøbye;
Døme
  • båten grunnstøytte i vind og snøkave

utblåsen, utblåst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er losna og spreidd utover av sterk vind og liknande
    Døme
    • utblåsne vindauge
  2. i overført tyding: utmødd, utsliten (2)
    Døme
    • ho var heilt utblåsen etter ferien

utemøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møbel til utandørs bruk;
Døme
  • utemøblar toler regn og vind

snæken

adjektiv

Tyding og bruk

om kulde, vind: bitande, kald

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn

hamn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn

Tyding og bruk

  1. stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
    Døme
    • byen hadde ei ypparleg hamn;
    • båten måtte søkje hamn;
    • kunstig hamn
  2. i overført tyding: trygg tilhaldsstad;

Faste uttrykk

  • i hamn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • dei kom vel i hamn med prosjektet;
    • avtalen er no i hamn;
    • få i hamn ein ny plan