Bokmålsordboka
spak 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spak | spakt | spake | spake |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| spakere | spakest | spakeste |
Opphav
norrønt spakr ‘klok, forsiktig’Betydning og bruk
- om folk: føyelig, ettergivende, mild
Eksempel
- spak og avmålt
- om folk: som er lett å ha med å gjøre;
Eksempel
- han var rasende, men etter hvert ble han ganske spak
- om luft og sjø: uten sterke bevegelser;
Eksempel
- vinden var spak