Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

blåst 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein blåstblåstenblåstarblåstane

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • regn og blåst;
    • vere ute i blåsten
  2. vasstråle som kvalen blæs i vêret når han pustar ut;
  3. Døme
    • skape blåst kring noko