Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være, holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke overpasse på for å verne eller lignende;
    • våke over en døende;
    • våke over rettighetene sine
  2. i bibelspråk:
    Eksempel
    • våk og be!

vake 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som våke

Betydning og bruk

  1. komme opp i, sprette i vannflaten
    Eksempel
    • fisken vaket etter flua
  2. flyte, holde seg flytende
    Eksempel
    • båten vaker fint

vake 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vaka

Betydning og bruk

  1. det å holde seg våken, våking
  2. om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
    Eksempel
    • olavsvake

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr ‘våken, kvikk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge vak
  2. Eksempel
    • vak og var

valgvake

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra svensk; jamfør vake (1

Betydning og bruk

sammenkomst ut over natta for å følge opptellingen av stemmer etter et valg (2)

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’

Betydning og bruk

  1. offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
  2. forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
    Eksempel
    • han er intendant ved kunstforeningen

vak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vake (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vak av fisk
  2. ringer i vannflaten etter fisk som vaker
    Eksempel
    • vi så vak i vak bortover vannet
  3. bøye (2 på garn eller not
  4. fiskestim i vannflaten

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; beslektet med vake (3

Betydning og bruk

  1. pose- eller pølseformet vimpel som viser vindretningen
    Eksempel
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flyter
  3. liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt

-ok

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med vake (1

Betydning og bruk

etterledd brukt i navn på merkedager og messedager;
i ord som jonsok, larsok og olsok

Nynorskordboka 26 oppslagsord

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. vere vaken, ikkje (få) sove
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove
  2. halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
    Døme
    • vake over ein sjuk
  3. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over rettane sine

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint

vake 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking;
  2. (gudsteneste om) kvelden, natta før ein kyrkjeleg festdag;

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje vak

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som vaker, ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er eg vaken, eller drøymer eg
  2. som følgjer godt med, skarp (2, 6)
    Døme
    • ei vaken jente;
    • ha eit vake auge med det som skjer

voke 1, vòke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka; av vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake;
    vaken tilstand, vake (1, 1)

valvake

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk; jamfør vake (1

Tyding og bruk

samkome utetter natta for å følgje oppteljinga av røyster etter eit val (3, 2)

vakster

substantiv hankjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: sova

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • vi sov lenge i dag;
    • har du ikkje sove i natt?
    • ungane sit og søv i baksetet;
    • eg fekk ikkje sove i går;
    • sov godt!
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
    • i natt kjem eg til å sove som ein stein
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods