Bokmålsordboka
intendant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en intendant | intendanten | intendanter | intendantene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’Betydning og bruk
- offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
- forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
Eksempel
- han er intendant ved kunstforeningen