Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
ule
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage en lang lyd som ligner språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Eksempel
ulvene
uler
;
vinden ulte hele natta
;
alarmen begynte å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
økonomien går så det uler
Artikkelside
ul
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ulke
(
1
I)
Betydning og bruk
(halv)råtten
;
med usmak
;
skjemt
(
2
II)
,
harsk
(1)
Eksempel
ult flesk
Artikkelside
ul
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ule
Betydning og bruk
det å
ule
;
lyd når noe eller noen uler
;
hyl
,
tut
(
2
II
, 2)
Eksempel
ulet fra vinden
;
sette i et ul
Artikkelside
uling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
ule
Eksempel
vi hørte ulingen fra den sterke vinden
Artikkelside
gå så det uler
Betydning og bruk
gå veldig fort
;
gå veldig bra
;
Se:
ule
Eksempel
økonomien går så det uler
Artikkelside
yle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ýla
, lydord
Betydning og bruk
ule
,
hyle
Eksempel
hunden ylte og pep
;
vinden
yler
rundt husveggene
Artikkelside
huie
verb
Vis bøyning
Opphav
av
hui
(
3
III)
Betydning og bruk
rope høyt og skingrende
;
rope ‘hui’
Eksempel
ungene
huiet
og skrålte
hvine
,
ule
Eksempel
vinden
huiet
rundt huset
Artikkelside
hyle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
yle
og
ule
;
trolig lydord
Betydning og bruk
rope
eller
skrike høyt og skingrende
;
ule
,
tute
(3)
Eksempel
ungen hylte og skrek til moren kom
;
hyle
som en stukket gris
;
hyle
av latter
Artikkelside
røykvarsler
,
røkvarsler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
apparat som varsler om brann ved å ule når det blir påvirket av røyk
;
røykdetektor
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
ule
2
II
ula
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ein langdregen lyd som liknar språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Døme
bikkjene uler
;
vinden ulte rundt hjørna
;
all røyken fekk brannalarmen til å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside
ule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
ugle
Døme
snøule
Artikkelside
ul
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ulke
(
2
II)
Tyding og bruk
(halv)ròten
;
med usmak
;
skjemd
(
2
II
, 2)
,
harsk
(1)
Døme
kjøtet har vorte ult
Artikkelside
ulen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
(halv)ròten
;
med usmak
;
ul
(
3
III)
Døme
fisken har vorte ulen
Artikkelside
uling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ule
(
2
II)
Døme
dei vakna av ulinga frå brannalarmen
Artikkelside
gå så det uler
Tyding og bruk
gå veldig fort
;
gå veldig bra
;
Sjå:
ule
Døme
arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside
ul
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ule
(
2
II)
;
lyd når noko eller nokon uler
;
hyl
,
tut
(
2
II
, 2)
Døme
ulet frå vinden
;
setje i eit ul
Artikkelside
ul
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ugle
;
ule
(
1
I)
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
tyte
1
I
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
;
jamfør
tute
(
2
II)
og
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
,
kvine
(1)
Døme
vinden tyt om hushjørna
snakke i eitt sett
;
gnåle
(1)
,
mase
(2)
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge om noko
;
han taut gjennom heile filmen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100