Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

tut 2

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et tuttutettuttutatutene

Opphav

av tute (2

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil;
    • sirenenes tut
  2. hyl, ul (1 eller skrik fra dyr eller menneske
    Eksempel
    • høre uglas tut