Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr, egentlig ‘fast, hard’

Betydning og bruk

sen, langsom, som fungerer trått
Eksempel
- arbeidet går tregt;
- treg fordøyelse, mage, avføring;
- være treg i oppfattelsen – dum, sentenkt
fys. i forbindelsen

Faste uttrykk

treg masse
i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra

Artikkelside

trege

verb

Opphav

norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’

Betydning og bruk

tenke på med anger eller sorg

Eksempel

trege på noe

Artikkelside

en rakett i baken/rumpa/ræva

Betydning og bruk

noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende;

Se: rakett

Eksempel

ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken

Artikkelside

treg masse

Betydning og bruk

masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra;

Se: treg

Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

med høy vekt, preget av høy vekt
Eksempel
- være tung som bly;
- bære tungt;
- det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
- tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
- tunge metaller – tungmetaller
stor, massiv (2;
sterk
Eksempel
- tung sjø;
- tungt bevæpnet;
- tunge oljer – tykke, seige;
- tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
- en tung søvn – dyp
tyngende, trykkende
Eksempel
- et tungt og knugende landskap;
- tung luft;
- tungt ansvar;
- ansvaret hviler tungt på de foresatte;
- kritikken falt henne tungt for brystet
hard, vanskelig;
treg, sen (3
Eksempel
- gutten har tungt for det;
- du er visst litt tung i oppfattelsen;
- tung kost;
- tungt fordøyelig;
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- båten er tung å ro;
- tungt språk – lite muntlig
trist, smertelig
Eksempel
- et tungt blikk;
- en tung skjebne;
- ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

med tungt hjerte
motvillig
tung i hodet
lite opplagt;
trett, dorsk
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt stoff
- vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
- kraftig narkotikum

Artikkelside

trå 3

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Betydning og bruk

treg, usmidig
Eksempel
- det gikk trått med arbeidet
harsk
Eksempel
- trå(e) fleskebiter

Faste uttrykk

trått føre
føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
snøværet gav trått føre i skiløypa

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

som ikke har hull, åpninger eller lignende;
motsatt lekk (3
Eksempel
- en tett beholder;
- tønna er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vanntett
som har tetnet;
tilstoppet
Eksempel
- være tett i nesen;
- vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
- tett skog;
- en tett hekk;
- garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert;
kompakt
Eksempel
- tett skydekke;
- tett luft;
- tett trafikk;
- det er tett med folk
- brukt som adverb:
  det snødde tett;
  et tett befolket område;
  tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker: nær, fortrolig
Eksempel
- tett samarbeid;
- være i tett dialog;
- naboskapet blir kanskje i tetteste laget
- brukt som adverb:
  arbeide tettere sammen
fast bygd;
fyldig, solid
Eksempel
- en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Eksempel
- være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
- tette togavganger;
- i tett rekkefølge
- brukt som adverb:
  bilene kjører tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
- danse tett sammen;
- slutte tett inntil;
- være tett på;
- bo tett ved stasjonen;
- tett opp til virkeligheten;
- tett etter krigen

Faste uttrykk

holde tett
ikke røpe eller si noe
komme tett på
komme nær;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett

Artikkelside

somle

verb

Betydning og bruk

være treg og sen med det en gjør

Eksempel

jeg somler slik om morgenen;
nå får du somle deg av gårde;
de har somlet i over en uke med dette arbeidet

Faste uttrykk

somle bort
rote bort
de har somlet bort nøkkelen;
somle bort en sjanse

Artikkelside

sess

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sess; beslektet med sitte

Betydning og bruk

noe å sitte på;
sitteplass
Eksempel
- finne seg en sess
bakende (2)

Faste uttrykk

tung i sessen
uten tiltakslyst;
sen i vendingen;
treg

Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

langsom, treg
Eksempel
- sen i vendingen;
- ikke være sen om å – skynde seg;
- arbeide sent;
- klokka går for sent – går for sakte;
- glemme sent
- møysommelig, som krever lang tid
  et sent arbeid
som lar vente på seg
Eksempel
- være en halv time for sen;
- potetene er sene i år;
- være sent ute;
- bedre sent enn aldri;
- sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
- i komparativ:
  før eller senere;
  senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
- i superlativ: siste frist
  ha noe ferdig senest tirsdag
langt framskreden
Eksempel
- i sen middelalder;
- sene kvelden
- i komparativ:
  i den senere tid

Faste uttrykk

sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte

Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

som verkar dårleg;
langsam, sein
- som adverb:
  arbeidet går tregt
som er vanskeleg å setje i rørsle;
seig, trå (2
dum, seintenkt
Døme
- vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

treg mage
sein fordøying;
forstopping (2)
treg masse
i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

Artikkelside

trege 2

trega

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trega; av trege (

Tyding og bruk

gjere misnøgd;
arge
Døme
- det tregar meg at han gjorde meg den pretta
vere lei, misnøgd;
tenkje på noko med sorg, saknad eller anger;
angre
Døme
- trege på noko

Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
Døme
- baktung;
- framtung;
- vere tung som bly;
- ei tung bør;
- pakken er for tung å bere;
- stein er tyngre enn vatn;
- eg er (den) tyngst(e) av oss;
- kor tung er du?
- tunge metall;
- tungt artilleri, skyts;
- eit tungt lyft;
- bere tungt;
- vere tungt lasta;
- båten ligg tungt i sjøen;
- gå med tunge steg
stor, massiv (2, tjukk;
sterk
Døme
- tunge fjell heng over garden;
- tunge skyer;
- tunge oljar – tjukke, seige;
- tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
- tung svevn, rus – sterk, fast;
- sove tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
- tung luft;
- tungt vêr;
- tunge skattar;
- tungt ansvar;
- ansvaret kviler tungt på han;
- nederlaget fell dei tungt for brystet;
- kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk, daud, sliten
Døme
- vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
- rifla er tung på avtrekkjaren;
- båten er tung å ro;
- maskinen, arbeidet går tungt;
- puste tungt;
- tungt føre;
- banen er tung etter regnet;
- tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
- tung musikk – sein og vanskeleg;
- tung kost, mat – tungmeltande;
- tungt fordøyeleg mat, stoff;
- ha tungt for å lære, skjøne;
- vere tung i oppfatninga;
- vere tung å få til å gjere noko;
- han er så tung å be
slitsam, mødesam, stri (2, hard, vanskeleg
Døme
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- ein tung bakke;
- slite tungt;
- det er tungt å vedgå feil;
- tung lagnad, saknad, sorg;
- fem tunge krigsår
dyster, sorgsam, sturen, trist, alvorleg
Døme
- hugtung;
- sorgtung;
- han er tung å vere saman med;
- tung til sinns, til motes, i hugen;
- eit tungt lynne;
- gjere noko med tungt hjarte;
- gå med tunge tankar;
- ha tunge stunder;
- ikkje ta det så tungt!
- sjå tungt på ein;
- ei tung tidend

Faste uttrykk

ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det;
ha tungt for å lære
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
utan tiltakslyst;
sein i vendinga;
treg
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt stoff
- innhald, stoff som er vanskelegå forstå
- sterkt narkotikum

Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

uthaldande, seig, iherdig;
vedvarande;
tolmodig;
ubøyeleg;
påståeleg, sta
Døme
- vere trå til å arbeide;
- den vinn som trå er;
- halde på (så) trått;
- han er trå å vinne over;
- vere trå på meininga si;
- både tidt og trått – ofte
vrang;
sein, treg, tung
Døme
- han er trå å få til å gjere noko;
- ei trå dør;
- arbeidet går trått;
- vere trå til å lære
i fysikk: treg (2)
Døme
- ein trå masse, lekam
harsk, beisk, ul (2
Døme
- trå sild;
- trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

trå mage
forstopping
trått vêr
vêrtype som held seg i lang tid

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

som ikkje har hol, opningar eller liknande;
motsett lek (3
Døme
- ein tett dunk;
- taket er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vasstett
som har tetna;
tilstoppa
Døme
- vere tett i nasen;
- vasken er tett
som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
Døme
- tett skog;
- ein tett hekk;
- tett busetnad;
- garn med tette masker
samantrengd, konsentrert;
kompakt
Døme
- tett skydekke;
- tett snødrev;
- tett trengsel;
- tett trafikk;
- dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
- brukt som adverb:
  bu tett;
  husa står tett;
  det snør tett
om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
Døme
- få til eit tettare samarbeid
- brukt som adverb:
  jobbe tettare saman
fast bygd;
fyldig, solid
Døme
- ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Døme
- vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
- tette togavgangar;
- i tett rekkjefølgje
- brukt som adverb:
  bilane køyrer tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
- klemme nokon tett inntil seg;
- danse tett saman;
- leve tett på kvarandre;
- kleda slutta tett om kroppen;
- bu tett ved skulen

Faste uttrykk

halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett

Artikkelside

somle

somla

verb

Tyding og bruk

vere sein og treg med det ein gjer

Døme

rote og somle;
no får du somle deg av garde;
dei har somla med arbeidet i over ein månad

Faste uttrykk

somle bort
rote bort
han hadde somla bort brillene;
somle bort ein sjanse

Artikkelside

sess

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sess; samanheng med sitje

Tyding og bruk

noko å sitje på;
sitjeplass
Døme
- finne seg ein sess
bakende (2)

Faste uttrykk

tung i sessen
utan tiltakslyst;
sein i vendinga;
treg

Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

som tek tid;
langsam, trå (2, treg
Døme
- leksikografi er eit seint arbeid;
- sein i vendinga;
- arbeide seint;
- gløyme seint;
- klokka går for seint – for sakte;
- ikkje vere sein om – vere snar
som lèt vente på seg;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
- vere ein halv time for sein;
- vere seint ute
- som krev lang veksetid
  desse potetene er seine;
  betre seint enn aldri
- komparativ:
  før eller seinare;
  seinare brukarar – brukarar som kjem etterpå
- superlativ:
  ha noko ferdig seinast tysdag
langt framskriden, komen
Døme
- seine kvelden;
- sein mellomalder
- i seinare tid

Faste uttrykk

seint og tidleg
støtt og stendig;
jamnt og ofte

Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

tjukk og kleimen;
slimete;
viskøs
Døme
- seig som sirup
som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
mjuk og sterk; motsett møyr (1) og og sprø (1)
Døme
- seigt kjøt;
- ein seig vidjekvist
dryg;
lang og hard
Døme
- eit seigt arbeid;
- ein seig tur
(sterk og) uthaldande
Døme
- ein seig kar;
- ho er seig til å gå på ski
- fæl, svær
  vere seig til å drikke
sein, treg
Døme
- vere seig i vendinga

Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
magesekk
Døme
- kua har fire magar
- - bladmage
  - nettmage
  - løypemage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
- ha vondt i magen;
- luft i magen
fordøying;
avføring
Døme
- ha dårleg mage;
- treg mage;
- hard mage;
- laus mage
forside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
vom (2), buk (2)
Døme
- liggje på magen;
- mage og rygg;
- gå med bar mage
utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
(stor) vom (2)
Døme
- ein gammal mann med mage;
- ho har barn i magen
i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
Døme
- kjenne eit sug i magen;
- det kriblar i magen;
- det knytte seg i magen;
- gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
ikkje miste fatninga;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

treg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

trege

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

en rakett i baken/rumpa/ræva

Betydning og bruk

Eksempel

treg masse

Betydning og bruk

tung

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tett

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

somle

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sess

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sen 3III, sein

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 37 oppslagsord

treg

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

trege 2II

trega

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

tung

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

trå 3

sen 3, sein

trege 2

trå 2

mage 1