Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
58 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

stole

verb

Opphav

av stol, opprinnelig ‘støtte seg’

Faste uttrykk

  • stole på
    lite på;
    sette sin lit til
    • jeg stoler på at du leverer som avtalt
Artikkelside

en svale gjør ingen sommer

Betydning og bruk

ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning;
Se: svale
Artikkelside

svale 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt svala

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • en svale gjør ingen sommer
    ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. som er til å stole på;
    pålitelig, lojal;
    Eksempel
    • en trofast ektefelle;
    • trofaste venner;
    • være trofast mot noen
  2. som holder fast ved noe (av interesse);
    som aldri gir seg;
    Eksempel
    • et trofast publikum
    • brukt som adverb:
      • hunden ventet trofast på eieren;
      • de møtte trofast opp hver mandag
Artikkelside

upålitelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan stole på;
Eksempel
  • en upålitelig fyr;
  • upålitelige kilder;
  • upålitelig informasjon
Artikkelside

pålitelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan stole på
Eksempel
  • pålitelig informasjon
Artikkelside

forrædersk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som forråder noen;
    Eksempel
    • en forrædersk handling;
    • en forrædersk spion
  2. som ikke er til å stole på;
    som opptrer uventet;
    Eksempel
    • like forrædersk som kvikksand;
    • forræderske farvann;
    • en forrædersk stige
  3. som røper noens skjulte hensikter eller tanker;
    Eksempel
    • forrædersk måneskinn;
    • en forrædersk forsnakkelse
Artikkelside

stole på

Betydning og bruk

lite på;
sette sin lit til;
Se: stole
Eksempel
  • jeg stoler på at du leverer som avtalt
Artikkelside

sleip

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Betydning og bruk

  1. som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på;
    Eksempel
    • bakken var sleip etter regnet
  2. Eksempel
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Eksempel
    • han var en sleip fyr en ikke kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stole

stola

verb

Opphav

av stol, opphavleg ‘stø seg’

Faste uttrykk

  • stole på
    lite på;
    setje si lit til
    • eg stolte på at dei kom som lova
Artikkelside

stele 2

stela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stela

Tyding og bruk

  1. ta noko som høyrer andre til;
    Døme
    • stele ein bil;
    • han stel varer i butikken;
    • ho stal ein idé frå han
  2. leggje beslag på;
    ta
    Døme
    • tillitsverva stel mykje tid;
    • dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
  3. lure (seg til)
    Døme
    • stele eit kyss;
    • ho stel seg til å ta eit bilete av han;
    • han har stole seg ut ei bakdør
    • brukt som adjektiv:
      • stolne augekast
Artikkelside

stole på

Tyding og bruk

lite på;
setje si lit til;
Sjå: stole
Døme
  • eg stolte på at dei kom som lova
Artikkelside

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på;
    Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
  2. Døme
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Døme
    • han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

tjuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjófr

Tyding og bruk

  1. person som stel eller har stole noko
    Døme
    • tjuven angra seg og leverte tilbake tjuvgodset;
    • tjuv trur at kvar mann stel
  2. stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
    Døme
    • tjuv i lyset
Artikkelside

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. ha mot til;
    Døme
    • ho torer ikkje svare;
    • berre kom, om du torer;
    • dei torde ikkje å gå ut;
    • vi må tore å diskutere vanskelege saker;
    • ein må tore å skilje seg ut;
    • torer du stole på han?
    • kva vil du, om eg torer spørje?
  2. vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg;
    Døme
    • det torer vel hende;
    • dette torer vere det viktigste
Artikkelside

jasken

adjektiv

Tyding og bruk

som har eit lag til å jaske;
som ein jask (1
Døme
  • han er så jasken, ein kan aldri stole på han
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Tyding og bruk

  1. situasjon eller tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • eit tenkt tilfelle;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • det motsette synte seg å vere tilfellet;
    • i tilfelle brann
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldigheit
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit reint tilfelle
  3. (einskild) førekomst;
    Døme
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • eit tilfelle av tuberkulose;
    • tilfellet Kings Bay

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    under alle omstende;
    i alle fall, i alle høve;
    uansett (2)
Artikkelside

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning
Artikkelside