Bokmålsordboka
stole
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stole | stoler | stolte | har stolt | stol! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stolt + substantiv | stolt + substantiv | den/det stolte + substantiv | stolte + substantiv | stolende |
Opphav
av stol egentlig ‘støtte seg’Faste uttrykk
- stole pålite på;
sette sin lit til- jeg stoler på at du leverer som avtalt